Bølger i Bayreuth

Årets festspill i Bayreuth ble avsluttet i helgen med Tannhäuser, en forestilling dirigert av Christian Thielmann som mange ser på som de kommende års musikalske lederskikkelse i Bayreuth. Han overtar fra i høst som sjefsdirigent for München-filharmonikerne etter Metropolitan-sjefen James Levine.

Over 60 000 har overvært årets festspill. Billettene ble solgt ut allerede i fjor, etter loddtrekning blant alle de som ønsket. Pågangen til disse festspillene er enorm.

Det har vært usedvanlig mye støy rundt årets festspill. Først ute var hovedrolleinnhaveren i Parsifal, tenoren Endrik Wottrich, som gikk offentlig ut endog før premieren, og tok avstand fra den oppsetningen han var med i. Instruktøren, unge Christoph Schlingensief, fikk stemplet “nazistisk og rasistisk” på seg av tenoren.

Dette kunne Christoph Schlingensief selvfølgelig ikke finne seg i og mente at tenoren ikke var helt grei i sitt syn på mennesker av andre hudfarger i og med at han hadde reagert på bruken av negre som statister. Christoph Schlingensief har også lagt regien i denne operaen som handler om den kristne Grals-legenden, mer i retning av andre land med klare overtoner av Afrika og Nepal. Han slang også på at hadde han 20 000 euro til rådighet hadde han laget en bedre videoproduksjon! Noe han presiserte ville være i Richard Wagners ånd, han ville sikkert gjort det samme hadde han levd i dag.

Dette fikk mesterens sønnesønn, 85-årige Wolfgang, til å brumme høyt fra sin tilbakelente tilværelse. “Uhørt!”

Men Christoph Schlingensief var ikke ferdig. Han fikk seg også til å si at Wolfgangs unge datter Katharina var “…superintelligent, ‘eine wunderbare Frau’, og opplagt den riktige for Bayreuth…”

Om oppsetningen er det å si at den ble godt mottatt. Men mye av rosen skyldes veteranen Pierre Boulez som har fulgt de råd han fikk fra Wieland, Wolfgangs eldre bror, den gangen han dirigerte denne operaen for første gang for førti år siden. En dvelende og langsom framføring av Parsifal ville bli “altfor nazistisk” skal han ha sagt.

Om det ikke er strid nok i Bayreuth fra før, vil det ikke bli ro med dette. For årets bruduljer pirrer helt sikkert en mann som Gottfried, Wolfgangs eldste sønn som faren har brudt all kontakt med. Gottfried Wagner, som av utseende er så å si helt lik sin tippolderfar, mener at festspillene i Bayreuth aldri har gjort opp for sine nære tilknytning til nazistene og Hitler og at jødiske dirigenter og sangere bevisst er blitt holdt unna i etterkrigstiden.

Teppet går snart opp for neste akt. Wolfgang runder i disse dager 85 og ny etterfølger må snart finnes. Dessuten har helt sikkert Gottfried ikke tenkt å holde seg i ro. Det hadde i hvert ikke hans tippolderfar gjort.