Brannen som raserte det gamle teatret

Det gamle Nationaltheatret presenteres i denne bildereportasjen fra 1970-tallet. Scenebrannen i 1980 ødela den gamle scenen for alltid. En ny scene måtte bygges opp fra grunnen og dermed forsvant det gamle teatret som sto ferdig i 1899. En viktig del av vår teaterhistorie er dermed blitt borte fra alltid. Kulturspeilets håp er at denne bildereportasjen kan gjenskape minner og opplevelser fra noe av det teatret som forsvant med brannen. Samtidig er det en viktig dokumentasjon av vår teaterhistorie.

Under forestillingen av Isfuglen senhøstes 1980 brøt det ut brann på Nationaltheatrets scene. Et inndekningsteppe kom for nær en lyskaster og flammene slo så raskt opp i loftsrommet at det var nyttesløst å få dem under kontroll. Jernteppet ble senket og branndører ble lukket men det lot seg ikke gjøre å få stoppet den eksplosjonsartede brannen i den tette sjakten som scenehuset nå var.

Brannen i 1980 var katastrofal. Den hindret Nationaltheatret å framføre forestillinger på sin hovedscene for mange år framover og var dermed en effektiv dreper for teaterinteressen hos publikum som humøret hos de ansatte. Den hadde sterke negative virkninger på den interne stemningen i huset. Hvis vi ser bare noen få år framover er det ikke galt å si at mange av årsakene til Nationaltheatrets senere katastrofer som kuliminerte med snu-operasjonen i 1989 må sees i lys av det som skjedde denne tragiske høstkvelden 1980.

De som håpet at brannen ville åpne opp for at regjeringen ville gi endelig lys til å bygge et nytt og større Nationaltheater som i utstrekning ville omfatte store deler av Studenterlunden samt området foran Slottsparken, fikk seg et sjebnessvangert skudd for baugen. Hvor merkelig det enn kan høres satte brannen også en sluttstrek for myndighetenes mulige velvilje til å bygge et nytt og større teater. I stedet ble det å bygge opp en ny og riktignok moderne scene med muligheter for rasjonell drift. Men ikke et øre mer. Basta. Den daværende Willoch-regjeringen var på det tidspunktet ikke klar for store og spenstige sprell som ville gi oss et prangende Bjørvika-bygg midt mellom Slottet og Stortinget – og fullføre reisingen av Nationaltheatrets bygg, noe man ikke hadde råd til i 1899. Den stygge bakstussen vil kanskje for evig tid ligge opp mot det kongelige slott og grine mot de tusener som daglig passerer nedgangene til tunnelbanene og vitne om vår manglende evne til å få til ting vi ikke hadde råd til før.

Dette var ikke første gangen Nationaltheatret scene ble rammet av brann. Under krigen ble det foretatt sabotasje natten før premieren på et stykke som Hjemmefronten anså som nazistisk. Kulissene til stykket ble satt i brann og for resten av krigen ble teatrets scene liggende brakk. Restene fra denne sabotasjebrannen kunne ennå på 70-tallet sees på kullsvidd treverk over prosenniet.

Kulturspeilet brakte i forbindelse med 100-års jubileet en artikkel om disse to brannene. De finner du på jubileum/Nat_Branner.html

Men scenebrannen i 1980 var utvilsom den mest ødeleggende av de to brannene som har rammet Nationaltheatret gjennom historien.