Den Norske Opera 30.8.2003 Bizet: Carmen, Marina Domashenko, Torsten Kerl, Elizabeth Norberg-Schulz, Gregg Baker, Kjersti Reppe, Nanna Maria Corte, Arild Helleland, Håvard Stensvold, Thor-Inge Falch, Gregg Santa, dir.: Patrick Fournellier, regi Runar Borge, ansvarlig regi for oppsetningen: Wilhelm Sandven
Ikke noe kan gå galt med denne oppsetningen. Fyrig og fengslende musikk som alle kjenner, framført av Den Norske Opera orkester i god høstform og med en våken og sympatisk dirigent i franske Patrick Fournellier.
Det er en sympatisk oppsetning i Runar Borges opprinnelige regi, presis og med kjappe innspill av dansetrinn når anledningen byr seg.
Og ikke minst er det et fremragende lag sangere, i hvert fall for denne forestillingen. For Den Norske Opera har innledet høstsesongen med aldri uslitelige Carmen og med hele tre lag solister spilles forestillingen en-suite i to uker. Det er nesten italienske takter over vår opera.
Ikke rart det var stappfullt i Folketeatrets opprinnelige kinosal denne lørdagen. Det er med slike forestillinger at vi må erkjenne at nærheten og intimiteten i denne salen, er noe vi burde sette pris på. Hva med Rossini og Mozart når deres operaer skal framføres på en ny scene i en atskillig større sal en gang om noen år i Bjørvika? Går det med Oslo som med Paris, at man kanskje må erkjenne at opera før ca. 1830 ikke alltid egner seg like godt i de nye blanke moderne og strukturelle rom?
Stor begeistring og langvarig bifall hørte med på denne forestillingen. Helt fortjent, for dette er en oppsetning som fortjener publikums store begeistring.
Men likevel ble vi ikke helt revet med. Kanskje fordi vi har sett denne oppsetningen av Carmen før, musikken har vi hørt både her og der, og ærlig talt, kanskje blir den noe for forslitt? Eller kanskje blir oppsetningen noe sliten, litt stiv i kantene?
Men a-b-c operaer må oppføres, for det er dette publikum vil ha. Om vi kanskje savner Aïda i denne settingen, har vi til gjengjeld den snart førti år gamle oppsetningen av La Bohème som jevnlig dukker opp på Operaens spilleplan.
Og nå altså Carmen. I første rekke er den ypperlig besatt. Den russiske mezzo-sopranen Marina Domashenko preger forestillingen. For se om hun ikke har plukket litt av hvert med seg fra Verona hvor hun har sunget i samme rolle på utearenaen i Franco Zeffirellis regi. Hun har skikkelsen og temperamentet – ikke minst stemmen! – med seg til denne rollen, og vi merket at hun forsøkte å få de andre sangerne med seg på litt oppspriting av tempoet underveis.
Torsten Kerl var en stemmemessig flott Don José, men var noe stiv som sceneskikkelse. Det var derimot ikke hans rival Escamillo, Gregg Baker, som fikk vist at han har sceneerfaring fra langt andre steder enn Bayreuth og Wiener Staatsoper.
Det var gledelig med et gjensyn med Elizabeth Norberg-Schulz i rollen som gammelkjæresten Micaëla. Hun kledte sin rolleskikkelse på en utmerket måte.
Alt i alt, en svært vellykket Carmen. Våre små fotnotiser må regnes som bagateller, for dette er en forestilling det bokstavelig talt slår gnister av.
En flott sesongåpåning!
