Bizet: Carmen, Ingebjørg Kosmo (Carmen), Ernesto Grisales (Don José), Ragnhild Heiland Sørensen (Micaëla), Krister St. Hill (Escamillo), Rita Heigre (Frasquita), Trine Øien (Mercedes), Magne Fremmerlid (Zuniga), dir.: Maximiano Valdes regi og koreografi: Runar Borge, ansvarlig regi: Wilhelm Sandven, Sesongpremiere 25.8.1999
Carmen innleder årets sesong på D
en Norske Opera. Mer fyrig kunne det neppe gjøres. En opplagt, ertende, sensuell og farlig Ingebjørg Kosmo gjør denne forestillingen til en stor opplevelse.
Det har lenge gått store rykter om Carmen og Kosmo fra alle turneforestillingene som Den Norske Opera har kjørt de siste sesongene. Men nå står hun på Den Norske Operas scene for første gang i denne rollen. Og for en debut! Det formelig gnistrer av henne, siuøynersken, sigarettarbeidersken og forførersken, der hun driver den stakkars korporalen Don José til fortvilelse.
Forestillingen er først og fremst Ingebjørg Kosmos. Hun dominerer scenen i den grad at de øvrige medvirkende nesten forvises til statister. Sanglig er hun i mesterslag. Vi har nå for alvor fått demonstrert hva som bor i henne, noe som vi fikk et forvarsel om da hun sang Octavian i Rosenkavaleren i 1995.
Den columbianske tenoren Ernesto Grisales tar for seg rollen som Don José. Han var stiv og nesten litt for puslete i de to første aktene. Først i smugler-leiren begynte han å synge seg opp og vise litt av det mannfolket som Carmen hadde forelsket seg i. I sisteakten foran tyrefekterarenaen i Sevilla var han mesterlig.
Svenske Krister St. Hill sang Escamillo og kom avgjort meget bra fra det som tyrefekteren. God sanglig innsats leverte Ragnhild Heiland Sørensen i rollen som Micaëla. Vi ble positivt overrasket over Rita Heigre som Frasquita og Trine Øien i rollen som Mercedes. Men mest overrasket Magne Fremmerlid som Zuniga. Noe røff er han i stemmen ennå, selv om det faktisk kledte hans rolleutførelse som elskovssyk offiser.
Maximiano Valdes tok hånd om orkesteret. Det var lite å sette fingeren på, men vi savnet av og til litt mert sprut og tempo.
Runar Borges originalregi (og -koreografi) holder fremdeles stand.
Dette er først og fremst Ingebjørg Kosmos store forestilling. Hun må oppleves!
