De gjør Norge rikere

Situasjonen i vårt musikkliv er som å lese en speilvendt utgave av Frp.’s partiprogram og Siv Jensens heseblesende ‘jeg-er-‘rystet’-uttalelser. Utlendinger er med på å gjøre Norge og våre liv rikere.

I Oslo, Bergen og Trondheim for den saks skyld også Stavanger og Tromsø, er det svært iøynefallende at utenlandske dirigenter er med å farge vårt musikkliv og heve våre orkestre og musikere opp til større høyder. Oslo har nettopp ansatte den unge russeren Vasily Petrenko og orkesteret har de siste årene vært suksessrikt ledet av finnen Jukka-Pekka Saraste. I Bergen har den friske amerikaneren Andrew Litton gjort riktig vei i vellinga og tilført det tradisjonsrike Bergen Filharmoniske Orkester et nytt liv. I Trondheim oppnår svært unge Urbanski nesten rockeliknende tilstander der han dirigerer med sitt superminne uten partitur.

Det er ikke noe nytt at utlendinger står i spissen for våre fremste symfoniorkestre. Det som imidlertid er nytt er at det på samlet front i våre fire-fem største byer oppnåes sensasjonelle resultater.

Som at Petrenko samlet et stort hav av mennesker til sin første konsert som sjefsdirigent i Oslo sist lørdag. Allerede en halv time før konserten var salen prakk full og dørene stengt. Opptil tusen forventningsfulle måtte gjøre vendereis. Eller at Litton fører Bergens-filharmonien fra den ene kritikerroste CD-innspilingen til den andre. Orkesteret står i en særstilling i verden i dag med sine hyppige og gode CD-utgivelser. I Trondheim går det store gjeteord om hvilken begeistring en ung til nå ukjent polakk har skapt for klassisk musikk. Ta da også med at Stavanger Symfoniorkester ledet av den italienske fiolin-virtuosen Fabio Biondi nå forbereder seg på å spille i Carnegie Hall om kort tid. Eller at svenske Christian Lindberg for ikke mange ukene siden dirigerte det nord-norske Arctic Symphony Orchestra i selveste Mariinskij-teatret i St. Petersburg.

Da har vi essensen av tilstansen akkurat nå: utlendingene er i ferd med å gjøre livene våre rett og slett rikere!

Det er ikke ukjent med utenlandske sjerfsdirigenter i Norge. Den kjempeinnsatsen Mariss Jansons gjorde for Oslo-filharmonien har nedfelt seg på hele det norske musikklivet i og med at det har gitt selvtillit og tro på seg selv. I dag har vi flere utøvere i den aller fremste verdensklassen, noe som ville være utenkelig bare for femten år siden.

Vi kan føye på tidligere utenlandske sjefsdirigenter i våre symfoniorkestre som Daniel Harding, Simone Young, Susanne Mällki og Frans Brüggen, et sterkt internasjonalt beite som de siste ti årene har gjort sin tjeneste i Norge og beriket oss.

Bare på musikkens område ser vi hvordan utlendinger fører til at vi får et rikere samfunn og mere å glede oss over. De gir mening i tilværelsen for oss. Uten dem hadde Nprge livet vårt vært fattigere.