Den femte

Sibelius: Symfoni nr. 5, intervju med Jukka-Pekka Saraste om Sibelius, utdrag fra den første versjonen av den femte symfonien
Oslo-filharmonien, dir.: Jukka-Pekka Saraste DVD 179 4931 Nordisk Film

Det var ventet at da Saraste tiltro som sjefsdirigent for Oslo-filharmonien ville han gjøre orkesteret til et Sibelius-orkester. Allerede på 1990-tallet hadde Oslo-filharmonien gjort en rekke fremragende Sibelius-CD’er med Mariss Jansons og med hans egen finske bakgrunn regnet man med at nå var det duket for en Sibelius-kombinasjon av sterkt internasjonalt varemerke.

I noen grad skjedde det også. Sibelius spilles svært mye på deres etterhvert omfattende gjestespill utenlands. Men noen innspilinger har det til nå ikke blitt.

Inntil det satses på et større format. Bare musikk er ikke lenger svaret, nå presenteres Sibelius med film og farger, samt bonus-spor som er et funn i seg selv.

Den femte symfonien er sammen med den første, andre og tredje symfonien blant dem som ble spilt inn med Mariss Jansons for 15-20 år siden. Derfor kan vi trygt slå fast at dette er et verk som orkesteret kjenner svært godt. At deres gamle innspilling med Mariss Jansons fremdeles holder seg får vi nesten daglige påminnelser om gjennom utenlandsk FM. Oslo-filharmonien har en spillestil som gjør at den finske komponisten hverken blir mystisk eller tronende som hvite bjørkestammer mot dypblå himmel, et bilde tidligere tolkere som i første rekke Karajan, har elsket. Snarere opptrår orkesteret med lyse farger, her skal det ikke grubles i mørke sinn eller tunge alkohol-hallusinasjoner.

Dette bildet av Sibelius står seg den dag i dag. Saraste gjør lite for å vanskeliggjøre nasjonalkomponisten med denne innspillingen. Han ser det helt tydelig å ledeorkesteret, ikke å overvelde tilhørerne med metafysiske visjoner. Om spillet på denne symfonien er fremragende, lett og lyst, er bonus-materialet av en helt annen karakter. Her dukker vi ned i Sibelius’ mørke sinn. Saraste tar oss med på en reise i et intervju som er tatt opp i hagen til Sibelius’ eget hus. Her forteller dirigenten om komponistens arbeid med den femte symfonien, og om hans problemer og hans grubling. Han lar oss også høre smakebiter fra den første versjonen av symfonien som er en langt annen enn den endelige.

Derfor får vi både i pose og sekk med denne dvd’en. Selv om undertegnede av forskjellige grunner holder en knapp på bonus-materialet, er det ikke dermed sagt at selve innspillingen av den femte symfonien er noe å hoppe bukk over. Dette er fremragende gjort og vil bringe stor glede til alle dem som ikke opplevde konsertene i april 2008.