Den flyvende hollender til Huken Pukkverk (II) – hvilken ide!

Forslaget om å legge operaen til Huken Pukkverk har vakt oppsikt.

Det viser seg at denne saken er betydelig forberedt og utredet. IPO A/S ved dir. Leif-Runar Forsth har alt vært inne i bildet.

Det er synd at så mye møye har gått med på en sak som likevel kommer for seint til å ligge på Stortingets bord når beslutning skal fattes om kort tid.

Likevel er det noe med tanken som er fascinerende.

Nå vil ikke vi på beste Jagland-vis si at det viktigste med opera er alt annet enn opera. Det være seg motorveier, forurensning, støv, søppel og byutvikling.

Vi tenker oss noe langt annet.

Hvorfor ikke ta utspillet fra Groruddalen og Akers Avis på ramme alvor? Og foreslå at Den Norske Opera trenger en sommerscene hvor man kan spille opera i utesesongen og virkeliggjøre produksjoner som man ellers ikke har anledning til?

Huken Pukkverk vil være et ypperlig sted for operafestspill i juli eller august. Norge trenger noe som gjør at Sverige og Finland ikke har monopol på all operaaktivitet om sommeren. Slik at de tusener operagale som hvert år valfarter til de mektige slottene til Olav den hellige i Savonlinna eller Gustav Vasa i Vadstena også kan gjøre operastopp i Oslo og Huken.

For det er borggården i Olavinlinna og operaspillene i Rättvik som har gitt oss ideen.

Et pukkverk er det ideelle spillested for utendørsopera. Akustikken alene er et tungveiende argument.

Det viktigste er selvfølgelig ønsket om å spille opera – og presentere denne kunstformen for flest mulig.

Nå som det ser ut til å gå i retning av Bjørvika, trenger ensemblet og personalet i Folketeaterbygningen en stimulans og vitamininnsprøyting for å holde ut i noe som kan bli både syv lange og syv brede. I pukkverket kan man virkeliggjøre produksjoner det ikke er plass til på Youngstorget. 

Dernest har vi natur, ren luft og lyse netter. Glem myggen – det er mer av den i de tusen innsjøers land uten at det forhindrer.

Operaforestillinger midt oppe i skauen i Lillomarka…hvilken ide!

Vi kan ikke dy oss for å tenke oss den spektakulære effekt når den flyvende hollenderen siver inn for røde seil, virtuelt med laser eller i levende live fra nærliggende Breisjøen eller Steinbrudvannet.

Eller Aïda med Cirkus Bernys elefanter stampende ned fra åsen.

Hører dere der ute – eller hvor er du Stein Winge?