En herlig og underholdende bok som tar et lattermildt oppgjør med den heseblesende pengegaloppen på Island for noen få år siden, men også presenterer et rikt persongalleri av gale personer, originaler, fyllebøtter, fusentaster, drømmere, genier, svindlere og fiskere. Blandt annet. Stedet er Tangavik som forfatteren lar opptre som et slags bilde på selve Island.
Einar Már Gudmundsson tar delvis i bruk sagaspråket i denne fortellingen. Han skildrer samfunnet med dets væreiere og mektige personer fra Knudsen-familien. Men like gjerne om menigmann og alle originalene som opptrer på arenaen med sine sprø innfall.
Einar Már Gudmundsson: Islandske konger (Islenskir kóngur), Cappelen-Damm 2016, 287 s.
Det blir fornøyelig lesing. Hele tida med et glis i øyet. Selv om mulighetene avgjort ligger til rette for det, kunne dette lett blitt en Oluf-bok. Det blir det ikke for forfatteren er påpasselig nok med lune kommentarer såpass avveid at det ikke flater helt ut.
Vi kjenner oss så altfor godt igjen i disse hypervestlendingenes atferd! Eller rettere, drar utmerket godt kjensel på trekkene og de sprø innfallene til utvandrete fjordinger som kan mer enn å spille fotball.
Gudmundsson vant Nordisk Råds Litteraturpris bare for noen få år siden. Dette er hans første bok etter at han vant prisen.
Herlig. Gled deg!
