Visste du at Skrinnøya i Nord-Troms ble bombardert og fullstendig ødelagt av den tyske slagkrysseren Scharnhorst under siste verdenskrig med den følge at 300 innbyggerne omkom?
Det visste ikke vi heller. Dette er et fiktivt men sentralt poeng i Johan Jensens konspirasjonsroman Kråker. Ikke nok med det, han legger også inn seg selv i navns nevnelse som en av to hovedpersoner i boka. Komplottet fører til slutt til hans død. Det vi leser er hans notater, dagbøker, artikkeliutkast og annet senere samlet og ført i pennen av Randolf Møllert.
Johann Jensen: Kråken, Gyldendal Norsk forlag, 330 s.
Jeg likte så absolutt måtn dette var gjort på. Her får han anledning til å forsyne en spenningsthriller med faktisk dokumentarisk stoff som opptar stor plass i form av fotnoter. Dette gir fortellingen en viss reisning for å si det slik
Dette grepet gjør at en fantasifortelling som i utgangspunktet strever en god del med troverdigheten, får en fastere og stødig grunn.
Den andre hovedpersonen, kalt Kråken, er et misfoster, mobbet av sambygdinger, opplevd juling og nedverdigelser unser oppveksten. I bokens fortelling kommer han i kontakt med en jugolavisk partisan og så er det gjort. Han blir skarpkskytter som knerter den ene tyskeren etter den andre.
Etter krigen føres han inn i britiske SAS, får ytterligere opplæring og biir en farlig person som brukes i dødelige oppdrag. Et viktig moment i dette er de forsøkene SS-lederen Himmler gjorde på å forsøke å finne personer i urbefolkningen som er i besittelse av skruppelløse ‘killer’-evner. Her føres vi fra samisk sjamanisme til urfolk i Nepal.
Fantastisk? Nei, Himmlers streben etter å finne overmennesket blant urbefolkningen har faktisk et visst historisk grunnlag.
Videre raser boka gjennom en etterkrigstid fylt av blodige hendelser. Gorillaregimene i sør-Amerika med sterke nazistiske islett, er ikke glemt, ei heller krigene på Balkan nærmere vår tid. Til og med (AB)Breivik flettes såvidt inn her.
En reise i mennesket ondskap? Ja, kanskje, Men først og fremst en fantasithriller med stort spenn. Av og til lar forfatteren fantasien løpe løpskt og jeg må innrømme at jeg enkelte steder mistet tråden.
Det er i første rekke den måter han ordner fiksjonen med dokumantarisk stoff at denne boka har sin styrke. Dessuten sier den noe on vår tids ondskap.
En gang lød det: Kråker i lufta.
