Det gamle teatret

Nationalteatret sto ferdig i 1899. Det var reist av det voksende nasjonalbevisste borgerskapet i Kristiania. Her skulle det spilles på norsk og teatret var tenkt å bli landets fremste scene og et samlende kulturelt symbol for den nye nasjonen som var i ferd med å vokse fram. Teatret var bygget etter mønster av det tradisjonelle europeiske teatret, slik den herskende skikken først og fremst var i Tyskland på 1800-tallet.

Den gamle scenen ble ødelagt etter en scenebrann i 1980. Dermed ble en viktig del av norsk teaterhistorie borte for alltid. Selve teatret som bygning og publikumsarealene ble reddet takket være rask aksjon med å kjøre ned jernteppet og få igjen branndørene til scenehuset. Jernteppet ble likevel ble sterkt skadet ved den kraftige støveksplosjonen som fulgte brannen.

Det gamle Nationaltheatret presenteres i denne bildereportasjen fra 1970-tallet. Scenebrannen ødela den gamle scenen for alltid. En ny scene måtte gjenoppbygges og dermed forsvant det gamle teatret. En viktig del av vår teaterhistorie er dermed blitt borte fra alltid. Kulturspeilets håp er at denne bildereportasjen kan gjenskape minner og opplevelser fra noe av det teatret som forsvant med brannen. Samtidig er det en viktig dokumentasjon av vår teaterhistorie.

Kulturspeilets bilder ble tatt på 1970-tallet. Fram til teatret i 1985 åpnet etter scenebrannen var Nationaltheatret i så å si en kontinuerlig byggeprossess på hele 70-tallet. Tidlig på 1970-tallet skulle teatret settes på fast fundament på fjell, noe man ikke hadde råd til å gjøre i trangere tider på 1880/90-tallet. Den nye amfiscenen under teatrets tak ble bygget ferdig i 1979. Den ble senere noe ombygget ti år senere men det mest omfattende arbeidet fant sted på slutten av 70-tallet.

Teatrets hovedverksteder forsvant ut av det gamle bygget i 1973, men alle småverkstedene og systuene ble igjen. Det gamle snekkerverkstedet ble personalkantine og malersalen ble prøve- og forestillingsarena.

At teatrets bygning på 1970-tallet var i en miserabel forfatning kan vår bildeserie gi syn for. Store sprekker viste seg langs veggene. Fram til 1973 fløt faktisk teatret på flåter i Bislet-bekken som går gjennom Studenterlunden. Alle småverkstedene var klemt inn i trange kjellerrom. Det var trangt om plassen og det ble stadig gjort nødvendige arbeider i korridorer og garderober. Likevel ble det laget forestillinger av stor kunstnerisk kvalitet. Nationaltheatret hadde knyttet til seg de fremste skuespillerkreftene i landet og opplevde på 1970-tallet en rik kunstnerisk tid. Dette vil først og fremst publikum kunne huske med de mange opplevelsene som alle de store forestillingene ga.

Det var også på 1970-tallet at norsk teater ble fullstendig reformert. De private eierinteressene ble kjøpt ut av staten og det offentlige overtok med det økonomiske ansvaret som medfølger. Norsk teater var dermed sikret å stå på de offentlige budsjettene, noe vi kan nyte godt av den dag i dag. På Nationaltheatret ble Jens Chr. Hauge satt inn som styreformann. Han var også arkitekten bak store deler av teaterreformen.

Samtidig var 1970-tallet et tiår med stor politisk aktivitet og brennende engasjement, særlig blant ungdommen. Dette gjorde seg også uttrykk på teatret.

Teatret var pliktig til å foreta turneer over hele landet. Disse ble organisert av Riksteatret. Nationaltheatrets grand old man, Per Aabel, gjennomførte i en alder av over sytti lange og slitsomme turneer i Nord-Norge og på Sørlandet. Kulturspeilets bildeserie viser hvordan han ikke kunne unnlate å ta fram rollen sin også på lange reisedager med hurtigruta.

Arbeidsforholdene på det gamle teatret ble gradvis også endret til det bedre på 70-tallet i takt med de mange ombygningene. Det hjalp også godt at store deler av personalet etter en ulovlig streik i 1971 hadde fått noenlunde orden på lønnsforholdene sine.

Noen av de som fremdeles var på teatret på 70-tallet hade begynt å arbeide der allerede i tiden rundt 1. verdenskrig. Andre var kommet inn under arbeidsledigheten på begynnelsen av 1930-tallet. Den gangen kunne arbeidsledige sitte på en benk inne på det gamle teppelageret. Hvis det var behov for arbeidskraft kunne scenemesteren åpne jerndøra inn til scenen og vinke inn en eller to arbeidsfolk etter behov. Det er ikke å overdrive at livet ble et annet på 70-tallet!

Kulturspeilet vil også vise at teatret hadde et annet liv enn bare på scenen. Når det ikke ble spilt forestillinger eller avholdt prøver samlet man seg på søndagene på fotballøkker i byens utkant for å spille fotball, gjerne i vennskapelig kappestrid med andre teatre.

Gå til bildeserien om Nationaltheatret: foto/Tema_sider/Nationaltheatret/innledning.html