Opera national du Rhin Strasbourg premiere 12.4.01 Erich Wolfgang Korngold; Die tote Stadt , Angelia Denoke (Marietta), Torsten Kerl (Paul), Yuri Batukov (Frank), Birgitta Svenden (Birgitta), Barbara Baier (Juliette), Julia Oesch (Lucienne), Chrisian Baumgartel (Victorin), Stephan Genz (Fritz), Alphonse Dehlinger (Graf Albert), Guy Taubert (Gaston), Gregory Rousset (Un elefant), medlemmer av Chæurs de l`Ope`ra national du Rhin, dir.: Ching-Lien Wu, Orchestre philharmonique de Strasbourg, regi: Jan Latham-Koenig@
Die tote Stadt er Erich Wolgang Korngolds (1897-1957) mest berømte opera. Lille Erich var et musikalsk vidunderbarn og bare 11 år gammel komponerte han ballett-pantomimen “Der Schneemann” som ble en eventyrlig suksess. Hans læremestere var Gustav Mahler og Alexander von Zemlinsky noe Korngolds musikk bærer preg av. 37 år gammel forlot han Wien – på grunn av nazistenes overtakelse – og begynte med stor suksess å skrive filmmusikk (noe han aldri ble tillgitt for i Wien).
Men opera lå hans hjerte nærmest – selv om han bare komponerte fem operaer skrev han opera hele livet. For han var filmmusikk opera uten ord.
Die tote Stadt er en surrealistisk og romantisk historie i tre akter. En mann sørger over sin avdøde kone. En natt drømmer han at han er i et trekantdrama sammen med en gammel venn og en danser som er et speilbilde av hans døde kone.
Angela Denoke (sopran) synger danseren som ligner drømmerens avdøde kone. Hun er en femme fatale som førførende smelter hjertene til mennene rundt seg. Og Denoke var fantastisk, jeg tror de fleste mennene i salen satt med bankene hjerte hver gang hun var på scenen. Hun har alt som kreves i en opera; fremragende stemme, naturlig, lett eleganse på scenen pluss det lille ekstra som kan heve en forestilling flere hakk. Trampeklapp og høye bravorop fra publikum viste at hun lykkes med sin rolle.
Før forestillingen begynte fikk publikum beskjed om at hun var syk og måtte være forsiktig med stemmen. Men det tror jeg få la merke til.
Torsten Kerl (tenor) spiller mannen som sørger over sin avdøde kone – en vanskelig rolle både skuespill- og sangmessig. Men han taklet begge utfordringene godt spesielt teatermessig var han troverdig. Og samspillet mellom Denoke og Kerl gnistret.
Resten av rollebesetningen hadde varierende kvaliteter. Stephan Genz som Frez gjorde en imponerende innsats, mens resten var på det jevne.
Operaen i Strasbourg som nå har fått status av nasjonalopera i Frankrike er nydelig. Utenfor er det høye, elegante søyler med et imponerende inngangsparti. Selve operaen er forholdsvis liten og intim med ballkonger som hever seg fem etasjer. Fargene holdes i gull og rosa og omkring henger det små, vakre lubne kjeruber. Vel verd et besøk hvis du er i nærheten. Og har du mulighet til å få med deg Die tote Stadt så ikke la anledningen gå fra deg.
