Dette er en utrolig historie om hvordan duene i Valencia gjenoppdaget et 8 meter stort frescomaleri fra renessansen. Maleriet langt på vei erstatte den tapte spanske nasjonalfølelsen etter at landet forsmedelig tapte for lillebror Portugal i fotball. For malerier består gjennom århundrer – som verdifull kunst til glede og fryd.
Det er The Guardian som i dag kan fortelle den utrolige historien.
Katedralen i Valencia er byens store pryd. Den er opp gjennom historien også delvis tjent som moske. Et av de spisse lange klokketårnene har også gjennom årene tjent som landemerke og er byens kanskje mest kjente merke. Duer brukte katedralens tak som bolig, og tilfeldigvis var det flere som undret som over hva slags hemmeligheter som skjulte seg bak det lille hullet høyt oppe som duene forsvant inn i.
Et digitalkamera ble heist opp, bilder tatt – og overraskelsen var stor. Det avslørte seg et frescolmaleri med en diameter på minst 8 m. Det hadde de siste århundrer ligget gjemt bak katedralens nåværende tak. Men nå dukker det fram igjen i lyset – takket være duene.
Maleriet var i årene 1472 – 1481 utført av italienerne Francisco Pagano og Pablo de San Leocadio etter oppdrag fra pavens utsending, går det fram av bøkene. I barokktiden ble det bygget en ny hvelving som skjulte denne freskoen som har vært gjemt for verden i mer enn 330 år. Det viste seg at kirkens autoriteter ikke helt likte maleriet i 1481 og var uvillige til å betale tre tusen gulldukater som det hadde kostet.
Duene har hatt nok plass til å boltre seg på. Det er 80 cm’s luft mellom frescomaleriet og barokkhvelvingen.
Valencia er en av de byer hvor den mauriske påvirkning gjør seg sterkest gjeldende. Dette har også avspeilet seg i de spisse lange tårnene i katedralen som nå – med duenes hjelp – har fått en ny attraksjon.