Det artige ved denne boka er at her lar Håkan Nesser de to krim-etterforskerne Van Veeteren og Gunnar Barbarotti – krimheltene i en rekke av hans bøker – møtest i oppklaringen av en krimgåte som i åresvis har vært et mysterium. Saken har bakgrunn i en mordbrann hvor det viser seg at de omkomne hadde bakgrunn i en slags ungdomsklubb for vestrehendte. Nesser krysser mellom nåtid og fortid i denne fortelllingen. Og det er nettopp dette som fascinerer sterkt i denne boka.
Håkan Nesser: De vestrehendtes forening, Gyldendal 2019., 528 s.
Det må sies at intrigen viser seg å være omfattende og implisserer en hel rekke personer. Det gjelder likevel å holde ut for dette er en krimbok i særklasse. Du blir forundret over de stadig nye vendingene historien tar og alt som oppstår når sidene vendes. Det springes fram og tilbake i tid hele veien. Mye av handlingen ligger nettopp i dette.
Det geniale ved denne boka er hvordan Håkan Nesser makter å skape spenning i handlingen med disse sprangene. Bare dette forfattergrepet er alene nok til å gjøre dette til en svært interessant krimbok. Boka er levende og til en viss grad morsom, i den grad krimbøker kan være morsomme. Grepet han gjør er å innføre Van Veeterens kone i handlingen som en slags «vitnepsykolog» som hun kaller seg.
Det er snart påske og dette er en krimbok til høytiden!
