Marianne Mjaaland: Unaturlige dødsfall meldes, Gyldendal 2003 237 s.
Tittelen er ikke nedlatende ment, for dette er en høyst alvorlig og meningsfylt bok. Attpåtil drivende godt skrevet
Marianne Mjaalands debutbok tar oss inn i legemiljø. Temaet er når det uforutsette skjer og det inntreffer det som aldri skulle inntreffe, pasienten dør på operasjonsbordet.
Dette er i høyeste grad aktuelt, for vi leser daglig om legetabber eller (privat) helsevesen som ser på behandlingen av pasienter som markedstilpasset investering. Ikke alle har like tragisk utgang.
Men i denne boka er det dødsfallene som er den bærende bjelken i handlingen. En ung kvinnelig kirurg møter mannsmiljøet og de problemene som oppstår når innrapporteringen gjør forsøk på å dekke til etter et unaturlig dødsfall.
I denne historien får vi også en vri med en historie om den utstrakte pillemisbruken blant høyst respekterte leger. Ellers vinkler også romanen på de problemer en ung kvinne møter i et mannsmiljø som trives godt med å dyrke sine egne klisjeer og makt.
Man leser ikke mange setningene før man forstår at dette nær sagt er ekte. For forfatteren skriver mye av egne erfaringer, hun er selv kvinne og kirurg. Styrken er helt opplagt den svært personlige tonen som holdes. Det mannsmiljøet hun beskriver vil ganske sikkert avvise dette som ‘kvinnegreier’. For vi andre som leser aviser til daglig er det ikke å undres over at slikt skjer.
Takk for en modig og godt skrevet bok!
