Premiere Nationaltheatret 15.10.2011. Benchetrit: Minus 2.
Med: Per Jansen, Ine Jansen, Sverre Anker Ousdal, Anders Mordal.
Regi: Nils Ole Oftebro.
Minus 2 er rett og slett en perle av en forestilling.
Det er først og fremst Per Jansen og Sverre Anker Ousdal som utfolder seg og gjør denne forestillingen. For 70-åringen Per Jansen er det selve avskjedsforestillingen, Sverre Anker Ousdal har ennå noen år igjen til den tid.
De har fått seg en utrolig tekst. Den inenholder alt, burleske situasjoner som får deg til å trekke på smilebåndet, livsløgner, absurde situasjoner… Mest av alt likte vi bunnlinjen: det starter med at de på sykehuset får beskjed om at det de bare har et par uker igjen å leve. Midt opp i alle de nesten ville scenene som gang på gang kaller på smilet og latteren må vi likevel døyve oss for vi vet at det er noe riktig alvorlig som ligger bak.
Etter flukten fra sykehuset følger de herlige løyene. De to 72-åringene bestemmer seg for å ta en tur ut i frihet, kanskje for siste gang, kanskje fordi de nekter å tro på det legen forteller dem, «vekk fra denne lømmelen» med det ubehagelige budskapet.
Stykker slutter med avskjedscenen til Tsjekovs Onkel Vanja. Bare dette grepet, å transformere teatret inn i teatret, syntes vi er flott gjort. Hovedscenens gullbue er spent opp i form av lysprosjektor, det skaper nærhet.
Teksten er utrolig rik og inneholder mange utfall og muligheter for assosiasjoner. To gamlinger deler rom på et sykehus. De er begge rammet av uhelbredelig kreft men har mye av livskraften i behold. Viljen til å oppleve noe er fortsatt til stede og de lar seg ikke kue av svært dårlige meldinger for ikke å si svarte framtidsutsikter. Bare dette er et tema med mange muligheter.
Jeg likte oppsetningen. Den er dempet og holdt i en gjennomgående melankolsk tone som kler den. Skuespillerne behøver knapt å heve stemmen eller skrike med store fakter for å bli hørt. De to hovedrolleinnhaverne og regissør Nils Ole Oftebro har lang fartstid sammen fra teatret og de kjenner hverandre ut og inn.
Benchetrit er et nytt fransk navn. I hjemlandet er hans også kjent som skuespiller og filmmaker. Han er en av de nye stemmene som sikkert vil la seg høre mer av å tiren framover.
Oppsetningen har ikke så få likheter med Storey’s Hjem som ble spilt på Nationaltheatret i 1971. Her spilte den da unge Nils Ole Oftebro mot Per Aabel, Stein Grieg Halvorsen, Aase Bye og Ella Hval og vi kunne ikke annet enn at tankene umiddelbart falt tilbake på denne oppsetningen ganske raskt. Som for førti år siden var scenebildet grått og tonen i stykket var da som nå melankolsk, men også med en grad av komikk i seg. Merkelig hvordan mye gjentar seg.
Dette er en forestilling du umiddelbart blir i godt humør av å se. Vi vil anbefale den på det varmeste!
