En populær ordensoverrekkelse

Fanfarer i Rosenkrantzgata i dag: Svein Sturla Hungnes fikk St. Olavs Orden ridder 1. klasse på vegne av H.M.Kongen av kansellist Thomas Gram for sin innsats for scenekunst og norsk teater.

Bare den innsatsen han har gjort for Oslo Nye Teater hadde vært verdt denne ordenen alene. På få år har han hevet dette teatret fra å ha en ‘døden nær’-situasjonen til å bli hovedstadens mest suksessfulle scene, faktisk er det landets mest besøkte teater. I flere sesonger har teatret markert seg med oppsiktsvekkende oppsetninger som, i hvert fall her i Kulturspeilet, er blitt hyllet som sesongens største teateropplevelse gang på gang. Det har også publikum vært enige i, oppsetningene spilles og spilles, eksempelvis går årets La Cage aux Folles helt fram til sommeren etter premieren i januar.

Han har uten å sprenge budsjetter eller ty til de største kostnadene latt teatret innta en suveren tetposisjon som hovedstadens mesttrekkende teater og det suverent mest interessante innen sjangeren musikkteater etter at Det Norske Teatret i en årrekke har vært det ubestridt ledende. Det må også nevnes at han har signert de fleste oppsetningene selv som instruktør, fra Cabaret, Chicago, My Fair Lady og La Cage aux Folles til Hedda-prisvinneren Hvem er redd for Virginia Woolf, en moderne klassiker.

Det er dette man umiddelbart forbinder med Svein Sturla Hungnes i dag. Men han har også satt sine spor på andre områder. Han var med i sin tid på å starte Norges første regionteater, Hålogaland Teater i Tromsø, og var med blant annet som sufflør på deres første turneoppsetning, Tolvskillingsoperaen.

Tidlig på 70-tallet kom han til Nationaltheatret hvor han raskt frontet hovedroller, blant annet som Puck i En midtsommernattsdrøm og den unge Peer Gynt i 1975-oppsetningen av dette stykket i regi av Edith Roger. Men snart tok regioppgavene fatt og han har i en årrekke signert en rekke store oppsetninger ved de fleste av landets teatre. som Stones in His Pockets, De tre musketerer og Tolvskillingsoperaen (Nationaltheatret), As You Like It (Det Norske Teatret), Engler i Amerika (Rogaland Teater), Hamlet (Trøndelag Teater), Hedda Gabler (Riksteatret og Teatret Vårt i Molde) og Nordahl i våre hjerter (Den Nationale Scene). Han har vært teatersjef på Oslo Nye Teater siden 2002.

Han er også den drivende kraften i Norges mest spektakulære teaterbegivenhet, de årlige Peer Gynt-spillene på fjellet ved Vinstra hver sommer. Her setter han opp og tar selv hovedrollen i denne utendørsoppsetningen ved Gålå-vannet i sagnskikkelsens eget rike. Kanskje mer enn noen annen teaterbegivenhet, Ibsenfestivalen inkludert, er denne med på å sette Norge på kartet.

Han er også kjent fra filmer. På 70-tallet var han en populær skuespiller og mange vil huske ham fra Mors hus hvor han spilte mot Bente Børsum og Frøydis Armand.

Selv uttrykte han glede over å ha mottatt denne påskjønnelsen for sitt arbeide gennom en årrekke. Men han sa at han måtte spørre seg selv om han var blitt ‘så gammel’ at det var tid for ordener.

Styreformann ved Oslo Nye Teater Jan Grundt uttrykte glede over at teatret hadde ‘landet beste teatersjef’. Han så også ordensoverrekkelsen som en anerkjennelse av Svein Sturlas ledelse innen teatret, at han evner å mobilisere folk til stor innsats.

Dagens mann er en beskjeden og stillferdig teatermann. Han smeller ikke høyt med dørene og lar ikke sine private synsinger om kreti og pleti farge skandalepressen. Derfor står han ikke i skandalenes lys og dette har ført til en noe misforstått oppfatning fra enkelte styreformenn som utvilsomt har falt gunstig ut for Oslo Nye Teater.

En høyst fortjenestefull utmerkelse. Som skuespillerne Dennis Storhøi og Anders Hatlo uttrykte det: “Gratulerer med dagen, sir Svein Sturla!”