Er Mariss Jansons allergisk mot levende komponister?

I debatten som fulgte Mariss Jansons avgang som sjefsdirigent for Oslo-filharmonien rykket unge norske komponister ut og uttalte at det egentlig var like greitt. For Mariss Jansonshadde ikke akkurat spilt hennes musikk, som Synne Skouen lot tydelig skinne gjennom.

Aftenposten har et oppslag 11.12. hvor det siteres fra en kritikers anmeldelse i New York Times som ikke setter helt pris på Mariss Jansons‘ holdning til ny musikk. Den vesentligste ankesteinen er den manglende kommunikasjonen som var mellom Mariss og fiolinisten Itzhak Perlman på en konsert nylig. Forskjellige oppfatninger av verket trakk nedover, ifølge kritikeren Anthony Tommasini.

Kritikerens ankestein er at Mariss ikke evnet å samarbeide med stjernesolisten, som forøvrig gjerne liker å dirigere selv.

Dessuten anfører han at Mariss ikke framfører musikk av ‘levende’ komponister.

Vi er sterkt kritiske både til leseferdigheten til New York Times’ kritiker, og til hukommelsen til Aftenposten som ukritisk bringer disse påstandene videre. Her er det noe som ikke stemmer! 

Senest i april i fjor hørte vi Mariss Jansons lede urframføringen av Ragnar Søderlinds redigerte Munch-ballettmusikk Livets dans.

Mariss Jansons tok med seg Philip Glass’ fiolinkonsert på Oslo-filharmoniens store Amerika-turne i fjor. Hvor var New York Times da – for Philip Glass er i høyeste grad i live, akkurat som Ragnar Søderlind? Sjekker ikke Aftenposten sin nære hukommelse når avisen bringer videre slike opplysninger?

Fjorårssesongen i Oslo ble innledet med Knut Nystedts verk Concerto arctandria for strings, dirigert av Mariss Jansons. I april 1997 ledet han urframførelsen av Egil Hovlands obokonsert. Listen kan uten vanskeligheter forlenges.

Vi har foretatt en grovsammenlikning over repertoaret til både New York-filharmonikerneog Pittsburgh Symphony Orchestra hvor Mariss Jansons er sjefsdirigent. Oversikten omfatter resten av sesongen dvs. fra 1.1.2001. Vi har ikke trukket Oslo-filharmonien inn her fordi amerikansk musikksmak kan fravike fra den norske.

New York-filharmonikerne har urfremførelse av Oliver Knussens nye verk for orkester nå i januar og Stephen Paulus nye komposisjon for kor og orkester i april mens PSO urframfører et nytt orkesterverk av Augusta Reed Thomas på en konsert i mai som forøvrig Mariss Jansons vil lede.

Av verk fra 1900-tallet fordeler det seg slik:

New York: 25
Pittsburg: 16

Her kan jo Tommasini ha en viss rett. Men oversikten rommer hele 1900-tallet og det inkluderer såvel Sibelius som Mahler og Ravel. Dessuten er det forskjell mellom en verdensmetropol som New York og stålbyen Pittsburgh.

Vi har ikke funnet den angjeldende konserten noe sted, hverken på New York-filharmonikernes hjemmesider eller andre steder. Vi har heller ikke registrert at Mariss har hatt noe aktivitet i New York de seks-syv siste ukene. Programmet hans har vært:

27. – 29.10. Pittsburgh: Tsjaikovskij, Copland og Brahms
3. – 5.11. Pittsburgh: Beethoven og Prokofiev
10. – 11.11. Pittsburgh: Mahlers tredje symfoni
26. – 30.11. i Japan med Berliner-filharmonikerne
6. – 9.12.: konserter med Concertgebous-orkesteret (Mahlers syvende symfoni).

På konserten med New York-filharmonikerne i New York 2.12. var det annonsert Franz Welser-Möst som ledet orkesteret i John Adams’ kammersymfoni, Bach og Schubert. På konserter mellom 11. og 26. november var det Lorin Mazel som ledet orkesteret i framføring av Bruckner og før det et Wagner-program. Kurt Masur har ledet flere konserter når orkesteret var opptatt med sin Mendelssohn-festival tidligere igjen.

Påstandene som Aftenposten bringer videre kan være alvorlige, fordi de urettmessig rammer en dirigent som uoffisielt er ranket som nr. 3 i verden og som har sagt seg villig til å være sjef for Oslo-filharmonien ennå et par sesonger. Det hjelper ikke at man dekker seg bak hva andre har sagt eller skrevet.

Spørsmålet er: hvilken konsert var det snakk om? Eller har det vært uannonserte programendringer som har gått oss hus forbi?

Og hva med å bringe videre slik kritikk uten å sjekke kildene? Eller sin egen hukommelse?