Fantastisk

Den Norske Opera & Ballett. Åpningsgalla 12.4.2008
Utdrag fra: Lohengrin, Turandot, Tryllefløyten, Don Carlo, Jorden rundt på 80 dager, Nabucco, Figaros bryllup, Porgy & Bess, Rosenkavaleren, La Bohéme, Et fjelleventyr, Otello, Den flyvende Hollender m.m
Opptredende: Ragnhild Heiland Sørensen, Henrik Engelsviken, Maria Guleghina, Hege Schøyen, Johannes Weisser, Silvia Moi, Anja Harteros, René Pape, Ingrid Bjørnov Hege Høisæter, Eli Kristin Hagen, Thor Inge Falch, Ingjerd Oda Mantor, Ingebjørg Kosmo, Trond Halstein Moe, Ole Jørgen Kristiansen, Magne Fremmerlid, Itziar Martinez Galdos, Kjell Magus Sandve, Svein Erik Sagbråten, Carsten Stabell, Slavekoret, Randi Stene, Elizabeth Norberg-Schulz, Birgitte Christensen, Solveig Kringlebotn, Nicole Cabell, Fikile Muinjelwa, Toril Carlsen, Turid Karlsen, Terje Stensvold, Den Norske Operas orkester, Den Norske Operas kor, Den Norske Operas barnekor, Dirigenter: Heinz Fricke, Marc Soustrot, Per Kristian Skalstad, Christian Eggen. Dans: I tid og rom – koreografi Kristian Støvind, The Christening Suite – koreografi Christopher Wheeldon, The Vertiginous Thrill of Exactitude – koreografi Wiiliam Forsythe, Sechs Tãnze – koreografi Jiri Kylián, Skew Whiff – koreografi Lightfoot & León, Nasjonalballetten – ensemble og solister. Forestillingsregi: Bentein Baardson.

Det er bare et ord å si: fantastisk. Ikke for selve åpningsgalla-forestillingen som var sånn så som så, altfor langdryg og dessverre spritet opp med pludrete TV-lørdagsunderholdning.

Men det var en fantastisk begivenhet vi opplevde og et fantastisk hus vi har fått. Det er dette som er hovedsaken. Da får vi heller bite i oss at NRK gjorde operaåpningen til platt lørdagsunderholdning. Et stort hus har reist seg på Oslo østkant. Det er et hus som markerer seg sterkt i verdens bevissthet og det er blitt en arkitektonisk perle og et sentralt kulturhus ikke bare for Oslo men for hele Norge.

Kulturminister Trond Giske uttrykte det slik: “Dette huset skal fortelle vår historie, det skal gjør oss stolte.” Operasjef Bjørn Simensen sa at dette huset “vil forandre vårt syn på oss selv.”

Statsminister Stoltenberg sa at huset var “reist av fellesskapet for fellesskapet. Ikke bare Oslo er blitt en rikere og større by, også Norge er blitt rikere og større“. Det er blitt “hele folkets opera og ballett“. Han var av de prominente gjestene som fikk plass på første balkong sammen med de kongelige gjester, her sto han sammen med sine kone på den ene siden og Tyskland forbundskansler Angela Merkel på den andre.

Men det var likevel forsvarsminister Strøm Erichsen som sto for kveldens sterkeste formulering da hun introduserte avslutningsnummeret, siste del av Den flyvende Hollender: “Her kan jeg uttale meg som forsvarsminister. Uten kultur har vi intet å forsvare. Dette er virkelig noe å forsvare!” Så inntok den mannlige delen av koret, hollenderens skipsmannskap, solistene Terje Stensvold og Turid Karlsen scenen, mens festfyrverkeriet lyste opp Oslo-fjorden og de røde seilene til Statsråd Lehmkuhl fortøyet utenfor operabygget ble lyssatt. For en effekt!

Vi velger å ta dette som starten på operalivet i Bjørvika, nå starter seilasen med musikken til den eneste verdensoperaen som har norsk bakgrunn, Wagners Den flyvende Hollender, innspirert av de norske sjømennenens sang etter at de hadde søkt tilflukt fra en storm i Tvedestrandsfjorden i sin tid.

Dette skjedde nærmere midnatt, mens den formelle åpningen ble foretatt av kong Harald allerede klokka åtte på kvelden.

Heldigvis opplevde ikke vi i salen altfor mye av det snikk-snakket som TV-Norge ble utsatt for. Men dessverre nok til at noe operaprogram opplevde vi ikke. Men som det ble understreket flere ganger: dette er et hus for hele folket, de har betalt det og skal få ta del i det. Finansminister Kristin Halvorsen sa det slik at bygget vil koste hver enkelt av oss 7. kr. i året i hundre år framover.

Åpningsgallaen hadde allerede vært i gang en halv time da TV satte i gang sendingen med de kongeliges ankomst. Styreformann og kulturminister den gang byggingen av operaen ble iverksatt Ellen Horn gratulerte oss alle med dagen og tre generasjoner dansere framførte en dansesekvens som skildret overgangen fra Youngstorget til Bjørvika. Den nye generasjonen krabbet fram fra under flygelet.

Heinz Fricke, tidligere musikksjef på Youngstorget-operaen og i dag sjefsdirigent ved den amerikanske nasjonaloperaen i Washington, dirigerte to Wagner-utdrag fra henholdsvis Lohengrin og Tannhäuser. I det første, forspillet til tredjeakten, fikk vi for første gang høre hvilken fantastisk akustikk det er blitt i den nye operaen. Selv om fiolinene ærlig talt lød litt pistrete akkurat her var det en tyngde og en fylde uten like fra orkestergrava. Makesløst! Som det drønnet!

Dette ble bare bekreftet da vi fikk høre den første sangen fra scenen. Ragnhild Heiland Sørensen fikk æren av å innlede med et utdrag fra Tannhäuser. Du måtte nesten klype deg i armen, sangerne brukte ikke mikrofon. Det var ikke nødvendig med slike tekniske fiksfakserier, noe vi håper at en av de tilstedeværende teatersjefene i salen bet seg merke i. Det klang ekte og vakkert, noe vi bare fikk bekreftet da Henrik Engelsviken overtok med Pavarottis store nummer: Nessun dorma fra Turandot.

Vi satt på tredje rad i orkester men når vi spurte folk som satt lenger bak i salen var samme reaksjon der: en fantastisk akustikk. Solveig Kringlebotn hadde uttrykt det som at det var som å skifte fra en folkevogn til Porsche.

En stor grunn til akustikkens fortreffelighet finner vi i den utstrakte bruken av treverk i salen. Det er skapt en tetthet og samtidig en intimitet som sammen med den akustiske fylden er kollossal. Salen er også tett. Selv om den rommer 1350 publikummere føler du deg ikke utenfor når du sitter der. Tre balkonger i høyden gjør at alle tilskuere kommer tett på scenen, som faktisk i utstrekning er like stor som salen.

Det var rart å komme inn der til den første forestillingen. Lukten fra den gamle operaen i Folketeatret, den helt spesielle duften av parfyme, scenestøv og gammel svette, var der ikke. I stedet luktet det rett og slett et polert og nyvasket nybygg. Publikum ble lenge stående ved dørene da de kom inn og beundret herligheten.

Etter Turandot ankom de kongelige og TV-overføringen startet. Vi får være ærlige nok til å si at NRK’s omgjøring av operahuset til et studio for lørdagsunderholdning faktisk bidro til å helle litt malurt i begeret på en ellers storartet kveld. Det var ikke bare den lille detaljen at du ofte lot deg dra inn i et TV-sendt underholdningsprogram fra storskjermen over scenen, men også at NRK beslagla store deler av plassen i foajeen for sin pludring med Anne Grosvold så det ble virkelig trangt for oss andre der.

Faktisk så kjedelig forløp den første delen av åpningsgallaens seg at den kjenningen vi møtte på vei ut sa at nå gad han ikke mer, han dro hjem til kona! Men det var før han oppdaget bordet med alle champagne-glassene som ble stilt til rådighet for alle gjestene.

Videohilsnene kom fra alle verdens hjørner, La Scala i Milano, Covent Garden i London hvor musikksjef Pappano hadde en særlig hilsen til Bjørn Simensen fra sin tid på Youngstorget, Metropolitan i New York, Cape Town-operaen og ikke minst Sydney-operaen. Fra alle ble det gratulert og Sydney-operaens sjef sa han var glad for at Bjørvika lå så langt unna at det ikke ville bli en alvorlig konkurrent til det som – fram til idag – er blitt holdt som verdens flotteste operahus.

De mange flotte dansesekvensene var det som imponerte mest ved denne gallaen. Kanskje av den grunn at hele scenen var tatt i bruk og vi for alvor kunne oppleve dimensjonene i noe som smakte av en fullverdig sceneforestilling. Jiri Kylians Sechs Tänze var noe av det som imponerte sterkest. Men også sceneeffektene under hele gallaforestillingen var dels spektakulære, fra pyrro-effektene under Slavekoret til avslutningens motlysbesatte fallende glitter.

Alt som kunne krype og gå av kjendis-Norge var til stede. Vakthold og sikkerhet var på topp. Vi så faktisk også Carl I. Hagen med sin Eli ute i foajeen. Men det var kanskje i egenskap av stortingspresident for partiet hans har hellig erklært at de er imot hele operaen og av den grunn prisverdig nok ville holde seg unna åpningsgallaen. Det er et forhåpentligvis tegn på en voksende erkjennelse om at de velger å holde seg unna flere ting i tiden framover, ikke bare Bjørvika…. De får i stedet holde seg til sine svenske rørleggere.

Så ble det fest i foajeen, uten TV’s overføring. Fyrverkeriet ute hadde forlengst stilnet da vi flere timer over midnatt kom ut i fløyelsnatten. Norge er blitt en rikere nasjon – ikke bare på ytre prakt.