Oslo-premiere Nationaltheatret 20.9.2008
Hare: To kvinner
Anne Marie Ottersen og Kari Simonsen, regi: Carl Jørgen Kiønig
Det skal litt til å få den riktige hjemlige susen over et stykke som bare for noen få år siden hadde urpremiere med selveste Judi Dench i en av de to rollene. Nå er man riktignok hjulpet her hjemme av to virkelige garvete sceneveteraner hvor særlig den ene, Kari Simonsen, gjør en virkelig fremragende prestasjon som elskerinnen til den andres, Anne Marie Ottersens ektemann Martin (ikke han i TV2). Vi har mistanke om at den adlete National Theatre-regissøren og -forfatteren David Hare var seg bevisst i å velge et slikt tema. Det kunne virke pirrende og lett sjokkerende på det engelske småborgerskap. David Hare har jo ellers vist å plassere seg som en politisk korrekt forfatter i Blair-tiden.
Oppsetningen var på turne med Rikseatret forrige sesong. Nå har den Oslo-premiere.
For å være ærlig, vi fant ikke mye dramatisk kraft i dette stykket. En kan ikke vente seg en Ibsen eller Strindberg hver gang ekteskapelige problemer skal behandles fra en teaterscene, men savnet av en Strindberg som kunne ruske litt opp var altfor påtakelig i går. Anne Marie Ottersen, Frances i dette stykket, kommer på besøk til Madeleine spilt av Kari Simonsen. De har i alle år visst om hverandre, men aldri møttes før nå. I løpet av litt mer en et døgn finner deres møte sted. I mangel av stoff å ta av legger David Hare inn en i og for seg interessant problemstilling om forfatteres rett til valg av levende og nære personer i sine handlinger. Men i det øvrige slentrer samtalen mellom det intetsigende og lett sjokkerende – ‘jeg tok han med på orgier, å som jeg elsker orgier’ – men ærlig talt var det ikke noe særlig stigma i all denne ordflommen. Mannen, Martin, er nærværende mellom scenene i form av fiffige videosnutter på bakveggen som viser en mann i hatt og frakk på vei til eller fra hurtige besøk. Men særlig Kari Simonsen hadde fortjent en langt bedre tekst. Hun briljerer for å si det mildt. Og Marie Ottersen er heller ikke langt borte som sin bornerte kladdebokskrivende husmor. Nettopp ved den lukkethet som rollen innskrenker henne til blir hun den rette kontrasten til Kari Simonsens frodighet.
Men dette ble farlig nær ren pludring. Vi savnet Strindberg.
