I mars 1933 fikk Kurt Weill en telefonoppringing fra en venn som varslet om at Gestapo var på vei for å arrestere ham og fruen, Lotte Lenya. De dro straks til Paris og ble boende der et par år før de dro videre over til USA hvor Kurt Weill kom til å forandre den amerikanske musicalsjangeren for alltid.
Portraying Passion – Songs by Weill, Paus, Ives
Weill: Die sieben Todsünden, Marcus Paus: Hate songs, Charles Ives: Five Songs, The unanswered Question (Late Version), Tora Augestad – mezzo sopran, Magnus Staveland, Torbjørn Gulbrandsøy, Halvor F. Merlien, Olle Holmgren, Oslo-filharmonien, dir.: Joshua Weillerstein (Weill), Christian Eggen (Paus, Ives) LAWO LWC 1154
I Paris oppsto den sungne balletten De syv dødsyndene med tekst av Brecht til Balanchines ballett.
Sangballett er en relativt ukjent form og den helt store sukessen fikk ikke verket, i hvert fall ikke som foregående Tolvskillingsoperaen og Mahagonnys vekst og fall. Det er likevel et fascinerende verk med den snerrende ironien til Brecht som ligger under hele veien der hovedpersonen Anna oppsøker den ene situasjonen etter den andre. Det grådige pengeveldet synes å stå i veien for henne overalt. Tittelen peker på de syv klassiske dødssyndene – latskap, stolthet, sinne, grådighet, begjær, gjerrighet og misunnelse. Med dette som utgangspunkt avspeiles det kapitalistiske USA sett med kommunisten Brechts øyne og presentert gjennom Kurt Weills ofte sterkt dissonerende musikk.
Verket ble framført i mai i fjor i Oslo med samme besetning som denne innspillingen. Opptaket ble gjort i forbindelse med konserten. Tora Augestad kan sies å være vår hjemlige ekspert på musikk som dette, kabaret-stil, sterkt modernee med dissonanser, engasjerende ikke minst.
Som en som har sterk sans for musikk fra denne tidsepoken vil jeg hllse denne skiva sterkt velkommen!
