Det er først og fremst tull og tøys. Men servert på en slik måte at publikum morer seg storligen. For det var ikke noe å si på stemningen i Bjørvika denne lørdagskvelden!
Donizettis Elskovsdrikken må finne seg i å være hans mest populære og spilte opera. På tross av at den er skrevet rundt 1830, visstnok på 14 dager, beholder den fortsatt stinget. Det vil si, nok intensitet til å engasjere og underholde.
Premiere Den Norske Opera & Ballett 24.11.18: DonizettI: Elskovsdrikken, med: Jack Swanson, Claudia Boyle, John Chest, Guenes Guerle, Astrid Nordstad, Regi: Oliver Mears, Operakoret og Operaorkestret dir.: Daniele Callegari
For det er jo det som er noe av vitsen med oppsetninger som dette, av slaget bel canto, vakker sang. De skal underholde, more. Men går ikke til en Donizetti med tanke på å få verdensaltets sjebne brettet ut og forklart. Nei, her skal det mores og underholdes.
Hvilket det gjør til gangs. Vi må innrømme at vi har sett noen versjoner av Elskovsdrikken den gangen på Youngstorget. Men aldri en oppsetning som dette.
Her trår operasjefen Annilese Miskimmon til med «hjemmelaget» stoff og serverer oss en oppsetning fra Northern Ireland Opera satt i scene av Royal Opera House’s nye sjef Oliver Mears. Handlingen forflyttes fra Milanos vinmarker til engelsk college anno 1974, altså kommer vi farlig nær TV-mediets situajonskomikkk.
Det er en kraftig modernisert versjon av Elskovsdrikken vi ser. Her er intet 1800-talls pliss og fløyel, snarerer 1980-talls setting og dermed lettkjennelig for alle som har vært i nærheten av TV-knappen.. Det hele heller i retning av slap stick med to unge som til slutt får hverandre etter litt innblanding av en svindelaktig mirakeldoktor og en bøllete sersjant. Sangerne tok utfordringen på strak arm og jodlet i vei det beste de kunne. Med et orkester som fulgte opp i frydefull stil.
Alldeles ikke forgjeves med et operabesøk i disse dager. Et godt råd: i og med at store deler av adkomstveien til operaen nå er dekket til av at plankegjerde i et Bjørvika som aldri ser ut til å bli ferdig med jappe-alderen, går det an å gå rundt operabygget. Forsøk det i stedet!
