Kulturnyheter

Fascinernde oppvekstroman

guillou_amerikanskejeansDen sjette boka om Bergens-brødrene Lauritzen og den lange krøniken om vårt århundre er ganske forskjellig fra de tidligere bøkene. Dette er en hel bok, for å si det slik. I den forstand at den tar for seg i hovedtrekkene en enkelt historie. Det er forfatterens egen oppvekst og ungdom som skildres, de avgjørende årene på 1950-tallet da han som begynnende tenåring kjenner blodet tar til å bruse i kroppen.

Guillou
Guillou

Her er knapt antydning til den type spenningsfortelling vi opplevde i den forrige boka (Blå stjerne) eller i Hamilton-bøkene. I stedet er det en oppvekstroman av høy kvalitet.

Han gjør sin entre, Erik Ponti, Eric Letang, eller hvilket navn enn forfatteren velger å utstyre seg selv med. Som etterkrigsbarn, lykkelig lekende indianer i Saltsjøbaden, hvor vi ender opp i mer voksne år i 1968 med FNL-merke på jakka.Boka er lagt opp med nåtid i 1968. Den unge mannen håper på å bli forfatter og skriver et manus om sine barndoms- og ungdoms-år til sin tante Johanne, forrige bokas (Blå stjerne) norske motstandshelt, nå (i denne boka) litteraturkritiker i Dagens Nyheter. Slik blir det en slags selvbiografi, et dykk ned i Jan Guillous egen barndom og unge gryende bevisste alder. Skjønt noen egentlig selvbiografi er det ikke, han bruker bare enkelte stolper i sitt eget liv til å dandere en handling som står på friere føtter.

Jan Guillou: Ekte amerikanske jeans Vigmostad & Bjørke 2016 419 s.

Saltsjøbaden med damebadet og herrebadt
Saltsjøbaden med damebadet og herrebadet
Grand Hotell i Saltsjøbaden
Grand Hotell i Saltsjøbaden

Vi har jo møtt Erik Ponti i tidligere bøker, eksempelvis i Ondskapen fra 1981 og i samtlige Hamilton-bøker hvor Guillou kommer temmelig tett på det å være nyhetsjournalist, som han også var i virkeligheten i lange perioder av livet sitt. I og med at tidslinjen passerer årene med internatskolen slik han tidligere skrev om i Ondskapen (1981), gjør han en liten vri. Erik Ponti kommer inn som en slags utvendig person i handlingen. Han filosoferer også over hvem av dem som skal skrive historien til tante Johanne (Blå stjerne), hun selv eller ham. Det røper kanskje at Guillou har gått med disse fortellingene lenge i seg (som med Hamilton-bøkene som var tenkt ut over et langt fengselsopphold (IB-avsløringene) på begynnelsen av 1970-tallet.

fnl_merke_sverigeDet er 50-tallet det dreier seg om. Atombombe, Sputnik, rock’n roll, Elvis, James Dean og Coca-Cola. Vi sveiper innom Suez-krisen og oppstanden i Ungarn. Sentralt står som tittelen sier ekte amerikanske jeans, eller ola-bukser som vi helst sier.

Jeg er av dem som likte denne skildringen svært godt. Ikke først og fremst fordi det nærmest er en Jan Guillou-selvbiografi men jeg synes den er fascinerende som oppvekstroman, det er fargelegging av tidsbilder og episoder som gjør inntrykk, betraktninger over klasser og klasseforskjeller, de første famlende forsøk med jenter og ikke minst voksen-verdenens hyklerske  indoktrinering gjennom andakter og moral-preikener. Som jeg kjente meg igjen!

Parallelt med å beskrive utviklingen av ‘folkhemmet’ på 50-tallet  skildrer også Guillou forfallet til Lauritzen-familien, fra næmest adelsstrøket i  overklassens Saltsjøbaden, til kaldt vann i springen på Søder i Stockholm.

Den store krøniken om Bergens-brødrene er tenkt å dekke et helt århundre. Nå er vi  kommet fram til de avgjørende seksti-åra. Her skjer det mye! Det skal bli spennende å se hvordan Guillou handterer dette videre i og med at han nå møter ’seg selv’ i bøker han allerede har skrevet. Jeg syntes det forøvrig var en lite lur vri å gå rundt seg selv, som han gjorde med Ponti-skikkelsen i denne boka. Men ett er sikkert: Hamilton møter vi nok ikke, selv om vi har fått sterke beskrivelser av den svømmeren som siden ble angrepsdykker.

Sjekk også

1989

I andre del av det forrige århundret er det særlig to år som for ettertiden …

Jan Guillou begynner dels å kjede oss på vei mot årtusenskiftet

I sin niende bok om det forrige århundret og sin morsfamilie fra Bergenskanten har Jan …