Favoritt-Oscar

Det ble jevnt over forhåndsfavorittene som slo til ved årets Oscar-utdeling. Det spenningen knyttet seg til var i hvilken grad den pågående krigen i Irak kom til å prege begivenheten og hva enkelte av pristakerne kom til å si i sin takketale om krigen.

Det kraftigste utbruddet kom – heller ikke uventet – fra dokumentarfilmeren Michael Moore som i sin usedvanlig tordnende appell gikk til direkte frontalangrep på president Bush (se eget oppslag). Appellen fikk kanskje høyere volum enn planlagt fordi arrangørene nyttesløst hadde satt inn orkesterlyd for å forsøke og overdøve ham. Dermed hevet den røslige karen stemmen og hundrevis av millioner fikk med seg på direkten hans ord.

Krigsmotstander Nicole Kidman fikk ikke uventet Oscar for sin innsats i The Hour. Som beste kvinnelige birolle fikk Catherine Zeta-Jones prisen for sin innsats i Chicago.

Denne filmen ble også mestvinnende i årets utdeling. Foruten kåret som årets beste fikk den også med seg en rekke andre priser. Også filmen om Frida Kahlo fikk flere priser.

Den eneste lille overraskelsen var Pianisten av Roman Polanski. Den fikk prisen for beste regi og beste mannlige hovedrolleinnehaver, Adrien Brody. Spanske Pedro Almodóvar fikk prisen for beste originalmanus for filmen Snakk til henne.

Ringenes herre – to tårn fikk heller ikke uventet prisen for beste effekter. Den danske kortfilmen Der er en yndig mand av Martin Strange-Hansen og Mie Andreasen var det eneste nordiske bidraget som fikk en Oscar i år. Finske Aki Kaurismäki som holdt seg hjemme i protest mot krigen nådde ikke opp med sin film Mannen uten minne.

Peter O’Toole fikk årets æres-Oscar.