Filmhistorie

Så er han gått over i filmhistorien. Elia Kazan døde i går, 94 år gammel.

I årene etter den annen verdenskrig var den tyrkiskfødte grekeren kanskje den mest innflytelsesrike regissøren av dem alle, både på lerretet og teaterscenen. Han gjorde Tennessee Williams og Arthur Miller til verdenskjente dramatikere gjennom sine filmatiseringer og teateroppsetninger av deres verk. Og han signerte gjennombruddsfilmene til Marlon Brando – Storbyhavn – og James Dean – Øst for Eden.

I sin aktive tid mottok han to Oscar-priser for sin regi, samt en omdiskutert æres-Oscar i 1999. Men filmene hans oppnådde Oscar-priser hele syv ganger. Storbyhavn fikk foruten prisen for beste regi også syv ytterligere Oscar-priser.

Han grunnla og ledet lenge Actors Studio i Lincoln Center i New York. Han mottok Tony Awards for sine oppsetninger av Alle mine sønner og En handelsreisendes død.

Da han mottok æres-Oscarprisen i 1999 ble halve salen sittende i taushet. Glemt var ikke hans opptreden for McCarthy-tribunalet i 1952 da han oppga åtte andre filmkolleger og medlemmer av det amerikanske kommunistpartiet hvor han selv hadde vært medlem på 30-tallet.

Men på tross av dette kan ingen frata ham en viktig plass i filmhistorien og den som i første rekke gjorde amerikansk 1900-talls dramatikk verdenskjent.