Flicke-samlingen

Hitlers skygge ligger over Tyskland. Det har vi fått vist ved den veldige diskusjonen som har reist seg i landet i etterkant av premieren på filmen som skildrer Hitlers siste dager. “En slik ond diktator kan ikke ha menneskelige følelser!” er noen av innvendingene.

Men samtidig har det også reist seg en stor bølge av protester og debatt rundt åpningen av Flicke-samlingen i Berlin nylig. Samlingen har fått navn etter bestefaren til kunstsamleren Christian Friedrich Flick, grunnleggeren av familiens enorme formue.

Grunnlaget for formuen kom under Hitler-regime hvor over et tusen jødiske slavearbeidere ble brukt til farlig arbeid hvor flere hundre omkom. Han tjente også store midler på konfiskert jødisk eiendom og verdier.

Christian Friedrich Flick solgte mesteparten av kunstskattene som bestefaren hadde samlet på 1970-tallet. Men utbyttet han fikk investerte han i samtidskunst, blant annet av Jeff Koons. Det er disse kunstverkene som nå danner hovedtyngden i Flicke-samlingen.

Hans bestefar ble dømt til syv år for krigsforbrytelser av Nürnbergdomstolen, men sonet bare tre av dem.

Særlig protestene blant tyske jøder har vært stor: blodpenger, sier mange av dem.

Men kvaliteten på samtidskunstsamlingen er det ingen som stiller spørsmål ved der den har fått to tusen kvadratmeter til disposisjon i den gamle jernbanestasjonen Hamburger Bahnhof.

Mye av kritikken har også rettet seg mot Berlins myndigheter og ikke minst forbundskansler Gerhard Schröder som åpnet utstillingen.

Samlingen har noen av de mest berømte verkene fra samtidskunsten. Navn som Bruce Naumann, Marcel Duchamp, Alberto Giacometti Martin Kippenberger, Paul McCarthy, Jason Rhoades, Cindy Sherman og Gerhard Richter og ikke minst Jeff Koons går igjen. Av sistnevnte finner vi en annen av i alt tre eksemplarer av hans gyldne utgave av Michael Jackson, hvor en allerede befinner seg på Astrup-Fearnley museet i Oslo.

Det er plass til ca. 400 verk av de over 2000 som samlingen omfatter av gangen. Med jevne mellomrom i tiden som kommer vil utstillingsverkene bli skiftet ut med nye.

“Hvis du arver en formue, arver du også ansvar,” sier en av protestantene, kunstnerer Frieder Schnock. Han har leid en lastebil og laget brosjyrer som han kjører rundt i Berlin og deler ut.

Christian Friedrich Flick sier at han ikke på noen måte vil unnskylde sin families svarte bakgrunn. Men mens hans søsken har brukt sin formue til fonds for støtte til ofrene etter naziforbrytelsene mener han at kunst ikke kan sees på gjennom ideologiske øyne. Hans bidrag skal derfor komme hele det tyske folket til gode.

Tørt tilføyer han at samlingen passer Berlin “..som hånd i en hanske, som en knyttneve i øyet.”

Selv har han levd hele sitt liv som en playboy i Sveits. Hans bestefar var en av verdens rikeste menn da han døde i 1972.

Samlingen skal vises i Berlin hele syv år framover.