Kulturnyheter

Flott Peer Gynt

Den Norske Opera & Ballett 29.11.2014, Jüri Reinvere: Peer Gynt (urpremiere), libretto: Jüri Reinvere , gjendiktet av Tor Tveite, med: Nils Harald Sødal, Marita Sølberg, Ingebjørg Kosmo, Kari Ulfsnes Kleiven, David Hansen, Thor Inge Falch, Johannes Weisser, Ketil Hugaas, musikalsk ledelse: John Helmer Fiore, regi: Sigrid Strøm Reibo

Fotos: Erik Berg
Fotos: Erik Berg

291114_aDet var duket for verdenspremiere i Bjørvika lørdags-kvelden. Med rød løper rullet ut og verdenspresse på plass  var det duket for en ekstraordinær begivenhet. Det er tross alt ikke en liten begivenhet – for oss nordmenn. Peer Gynt som opera, det er det få som har forsøkt seg på i historien for Ibsens dramatiske tekst med sine geniale og folkekjære ord-rim er vanskelig egnet for opera. 

Men Jüri Reinvere fra Estland gjorde et riktig grep, han beholdt Ibsens dramatiske historie, men laget sin egen tekst. Resultatet er blitt over all forventning.

Denne operaen sto til gullmedaje. Urpremieren i Bjørvika ble en flott opplevelse. Det var en helhet i dette som til tider fikk det til å virkelig dirre. Men det må understrekes, det er vanskelig og dramatisk stoff, dette er ingen koseforestilling i førjulsstria.

Musikkbildet til Reinvere står i en klasse for seg. Operaen åpner med en lav puls av mørke hvilende klanger, og der befinner musikken seg store deler av operaen. Det blir vakkert og du synker hen i refleksjon og ettertenksomhet. Bare få steder hever musikken seg til sterke dramatiske utbrudd. Da var vi redde for at veggene i operaen skulle falle ned. For en kraft det var i Opera-orkesteret!

Det jeg fant som absolutt styrke var at han hadde skrevet librettoen selv. Sånn sett var det få sprik. Vi skal ikke trekke linjene tilbake til han som gjorde tilsvarende på andre halvdel av 1800-tallet- og som dermed revolusjonerte all senere opera som film-musikk – men påpeke det opplagte faktum at å forene tekst og musikk skaper et helhetlig univers, og det vellykkete resultatet opplevde vi lørdag kveld i Bjørvika.

291114_c291114_fDenne oppsetningen er Den Norske Operas store prestisjeoppsetning denne sesongen, og vi kan melde tilbake om at dette virkelig satt. I hvert fall for undertegnete som hadde en stor kveld.

Reinvere bygger på Ibsens dramatiske dikt. Handlingsmessig er det ingen større forandringer, utenom å innføre et slaktehus i Roma (eller var det Paris?). Derfor syntes jeg det var befriende å oppleve Ibsens Peer Gynt i en ny setting med ny tekst og dermed ikke relatert til bunad, ku-ruker (Griegs utrykk) og nisselue (selv om jeg ærlig talt må innrømme at jeg enkelte steder savnet Ibsens flotte ordspill!).

Da Ibsen skrev Peer Gynt gjorde han det i forbannelse og raseri. Først og fremst fordi han så det som et formidabelt svik av Norge da vi ikke løftet en hånd mot Preussens krig mot det han kalte ‘broderfolket’ Danmark i 1864. I rent sinne forlot han Norge for ikke å sette sine bein i fedrelandet før mange tiår seinere. Og han skrev Peer Gynt hvor han ville utlevere den norske folkesjela som var ‘seg selv nok’ og bare var opptatt av sine investeringer og rikdom. Da som nå, for i dagens Norge er denne problemstillingen mer aktuell enn noensinne, bare ta en titt tvers over gata når du kommer ut fra operaen. Norge er for eksempel i dag en av verdens ledende og største våpenprodusenter. Død og djevelskap produseres i Norge og det er ikke bare på Gaza at norsk teknologi brukes til å ødelegge mennesker og hus.

Vi kan derfor trygt si at det Ibsen var forbannet på Norge for, egoismen, og seg-selv-nok mentaliteten, er mer levende i dag enn noensinne.

Derfor vil jeg si at det var velkomment at det er valgt et utgangspunkt som er nærmere originalen og Ibsen enn det vi har opplevd av bonderomantikk og rød nisselue i alle år etterpå. Faktisk var det bare Aleksander Mørk Eidems Peer Gynt på Nationaltheatret nå tidligere i høst som i likhet med denne nye operaen søkte seg inn på originalen.

Selvfølgelig er ikke dette en tradisjonell opera. Arier i vanlig forstand opplever du omtrent ikke. Sangsolistene snakke-synger samtidig som de kroppslig framstiller handling og intensjoner. Det stiller derfor store krav til skuespillerkunst, noe de medvirkende fikk til i stort monn.

Nils Harald Sødal gestaltet tittelrollen, en rolle som passet godt til hans stemme og kropp. For mye av operaen går også med på bevegelse, en slags pantomime, og det å gestalte en person levende og nært. Han bar mye av forestillingen. Stor heder og takk!

PEER-GYNT-2014Også jentene rundt ham, Marita Sølberg (den unge Solveig), Ingebjørg Kosmo (den gamle Solveig og mor Åse) og Kari Ulfsnes Kleiven (den grønnkledte, Anitra mm.) gjorde sine roller svært godt. 

Vi må også framheve David Hansen, den australske kontratenoren som her kanskje gjorde sitt livs rolle. Møtet med Bøygen var utvilsomt et høydepunkt i operaen, ikke bare bare for hans utrolige stemmekraft men også for hvordan dette visuelt var løst. Samtidig setter musikken inn med stor kraft. Ketil Hugaas gikk igjen i en  rekke roller, blandt annet som Dovregubben. Rundt det store ensemblet vrimlet det av dansere og statister som fylte ut både det innholdsmessige og sterkt visuelle bildet.

291114_dKoret hadde en sterk plass i musikkbildet. Det fylte ut klangene med nærmest overjordisk hviskende sang i damestemmene, et element som fylte ut operaens mørke klangbilde så å si hele veien.

Det er så mye bra å si om denne operaen at vi knapt vet alt vi skulle si. Men vi må i hvert fall framheve Bjørvika-operaens samlete ansatte for den kjempeinnsatsen som ligger bak. For musikerne og koret som hadde knappeste tid av alt for å få dette i boks. For alle de bak scenen, teknikere, hår og kostyme, som vi ikke minst så hadde gjort en kjempeinnsats. For solistene og alle de på scenen, nei, vi har omtrent ikke ord. Det viser at Bjørvika-operaen ikke bare har sterke kvaliteter gjennom sin bygning, men også innad ved et personale, høyt som lavt, som stiller opp og helhjertet går inn for å fullføre en oppgave som nesten syntes som umulig i utgangspunktet.

Om vi ikke har sagt det før, det visuelle bildet er også med på å gi denne operaen den sterke utformingen vi opplevde. Katrin Nottrodt fortjener blomster! Det gjør også ikke minst unge Sigrid Strøm Reibo som hadde fått den nesten umulige oppgaven å holde alle trådene samlet og gi en regi som gjorde at oppsetningen satt. Dette er utvilsomt hennes største scene-prestasjon så langt.

Scenebildet til Marokko-scenen, kanskje operaens (og Ibsens) mest sentrale scene, oppnådde spontan applaus under forestillingen.

I det hele tatt, en svært flott Peer Gynt, gjort på en ny måte slik at vi kan oppleve Ibsens dramatiske dikt og handlingen i den på en ny måte. Og bare for å ha sagt det, vi merket absolutt ikke noe skjemmende i at 22.7. trekkes inn ved at massemorderen fra Oslo vestkant gies assosiasjoner til Peer Gynt-skikkelsen. Snarere tvertimot! Assosiasjonene er nærmere enn du egentlig vil se. Bare som sagt ta en titt tvers over gata når du kommer ut av operaen.

PEER-GYNT-2014

Denne premieren føyer seg inn i rekken av viktige begivenheter som har funnet sted i Bjørvika siden 2008. Fra Tannhäuser til Le grand Macabre og Peer Gynt markerer operaen seg i verdensklasse med oppsetninger som har gitt – og vil gi – stor internasjonal oppsikt.

Peer Gynt, en fjær i hatten for Bjørvika-operaen. Gå å se den mens det ennå er mulig å få tak i billetter!

Sjekk også

Fett asså

Fett asså! Ja, det er vår dom tross vedvarende buing fra salen under applausen. For …

Monumental Aida på Oscarsborg

Aida, opera av Giuseppe Verdi. Uroppført i Kairo1871 Spilles på OscarsborgOperaen 14.-24.august 2019 Aida: Birgitte …