Premiere Det Norske Teatret 2.3.2012.
Tekster inspirert fra =Oslo
Med: Nicolai Cleve Broch, Silje Storstein, Jan Grønli, Marianne Krogh, Heidi Gjermundsen Broch, Regi: Petter Næss
Magasinet =Oslo er et pustehull i en ellers grå verden. Det gir samfunnets tapere, de slitne på nedre Karl Johan og Plata, en mulighet til verdighet og respekt. Det er ikke bare et sted de skriver, men det er også en mulighet for dem til å tjene ærlige penger og unngå tigging og vinningskriminalitet.
Derfor skulle vi så gjerne ha håpet at å gjengi noen av tekstene i dette magasinet i scenisk form ville være vellykket. Dessverre blir dette for tynt. Tekstene greier ikke å frigjøre seg og bare med et par unntak – i særdeleshet Nicolai Cleve Brochs Jahn Teigen-parodi – 
makter de å få scenisk kraft. Et visst intervju som er gjort av kongen og som ble gjengitt i magasinet i sin tid, er på en måte en rød tråd i denne forestillingen. Men der dette intervjuet i scenisk form kunne anskueliggjort de store forskjellene i det samfunnet vi lever i, selv i absurd forstand, noe som burde ligge klart for hånden, er en mulighet som oppsetningen gir fra seg.
Det blir rett og slett for tynt.
Mer kunne vært gjort for forestillingen med bruk av video og levende film. Vi ser at forestillingen til en viss grad får en spenning i seg når levende bilder flimrer over oss bak det store scenerommet.
Tankene går til oppsetningen av Personkrins 3:1 av Lars Norén som ble spilt her på Scene 2 fot litt over ti år siden. Dette var en forestilling med sterk scenisk kraft og som følgelig bar fram et sterk og dirrende budskap om den døende klassen – Morire di Classe – som dramatikeren selv sier.
Det knyttneveslaget en slik forestilling ga oss med en tematikk ikke langt fra det vi opplevde i går, ville vi så gjerne opplevd igjen.
Så gjensto det som etterhvert blir en pinlig gjenganger på Det Norske Teater, publikummet som reiser seg som på geledd når det kommer til applaus. Dette må jo være sterkt fornærmende for de medvirkende!
