Foran Ibsenfestivalen

Programmet for årets Ibsen-festivalen er lagt fram – i hovedtrekkene. For noe gjenstår før tidene største Ibsen-festival vi finne sted. Først i begynnelsen v august får vi det endelige programmet for festivalen.

Festivalen danner et av høydepunktene på årets Ibsen-jubileum. Nå i mai er det hundre år siden han døde og han markeres over en hel verden.

Dette vil bli den tiende Ibsen-festivalen siden Stein Winge i sin tid tok initiativet til de første festivalene på begynnelsen av 90-tallet. Over 30 oppsetninger fra 15 forskjellige land vil vi se under årets festival. Bare på Nationalheatret vil det finne sted 5 nye premierer på egne produksjoner, og disse kan gjerne bli spilt lenge etterpå og være søyler i såvel teatrets repertoar som økonomi.

Ibsen er norsk og noe langt mer enn Nationaltheatret, et sted han bare fikk anledning til å besøke de siste årene han levde. Men det spørs uansett om man ville sett Ibsen der i noen grad hvis teatret sto ferdig tidligere enn bare syv år før han døde. For mesteparten av sitt liv oppholdt han seg utenlands, mest i Italia og Tyskland. München kan med rette sies å være hans hjemby og teatrene i denne byen var hans ‘hjemme’scener.

Han mente Norge sviktet ‘nordiske brødre’ og uttalte at de høye fjellene og trange dalene her formørket folks sinn. i det hele tatt var han ikke akkurat overmåte vennlig innstilt overfor det landet han var født i.

Riksteatret hvis sjef nå er Ellen Horn, tidligere teatersjef på Nationaltheatret, er trukket inn i årets festival ved at flere Ibsen-gjestespill fra norske scener vil bli framført på Riksteatrets nye scene i Nydalen. Riksteatret samarbeider også med Nationaltheatret om Henrik og Emilie som har vært på turne rundt i Norge nå i vinter. Stykket vil bli framført under festivalen.

Foruten Riksteatret vil også Det Åpne Teater nede på Grønland trekkes inn i festivalen, her med et eget prosjekt hvor Jon Fosse er sentral. Kulturkirken Jakob taes i bruk. På Parkteatret vil Ibsens så å si helt ukjente (uspillelige?) Sancthansnatten bli framført. Ibsens samlete verker på 68 minutter på Victoria Teater blir Bjarte Hjelmelands bidrag til festivalen, en teaterlek som har latt seg inspirere av engelske suksesser. Verdensborger av gemytt er Oslo Nye Teaters bidrag til festivalen.

Stein Winges bidrag til årets festival vil være Når vi døde vågner på Malersalen. I denne oppsetningen fortsetter han fra forrige festival med et helt nytt konsept og bearbeidelse. Den gangen var det Peer Gynt vi fikk se, en forestilling som har stått på spilleplanen i nesten to år etterpå.

Vildanden var også en av oppsetningene fra to år tilbake. Det vil spilles i år igjen før oppsetningen senere i høst skal på gjestespill til New York.

Gengangere vil være teatrets fremste bidrag til festivalen. I denne oppsetningen vil vi møte Anne Marit Jacobsen og Bjørn Sundquist. Regien vil være ved Alexander Mørk Eidem.

Bemerkelsesverdig er det at Hedda Gabler vil bli det mest framførte av stykkene under festivalen. Hele fem produksjoner vil vi se og her vil versjonen til Berlins Schaubühne utvilsomt være den som vil vekke størst interesse. Men hovedscenen byr også på en kinesisk versjon, presentert som en Shaoxin-opera. Ibsen har jo en viss tradisjon i Kina. Ikke ukjente Chiang Ching spilte Nora i Et dukkehjem i Shanghai før hun fulgte Mao og den lange marsjen. Hun endte ikke sine dager akkurat som Ibsen-skuespiller….

Robert Wilsons regiklo vil kunne oppleves også på Nationaltheatret. Men ikke med Peer Gynt. Det er en versjon av Kobieta z Morza – rettere sagt Fruen fra Havet – som gjester oss i en versjon fra Teatr Dramatyczny i Warzawa.

Brand som nå spilles over hele Europa kommer i en versjon fra Strasbourg. Det er altså verken dagens München- eller Zürich-utgaver vi får men en iscenesettelse av Stéphane Braunschweig.

Petur Gautur er Baltasar Kormákurs og islendingenes måte å gjøre Ibsens store versedrama på. Garantert en ungdommelig og frisk måte å se Peer Gynt på, fra fiskefabrikken til slakteri og sinnsykehus.

Japansk Nho-teater besøker oss med sin helt spesielle tolkning av Et dukkehjem. Vi får også se samme stykke som indisk dansedrama.

Spennende kan teatrets egen oppsetning av Byggmester Solness bli på bakscenen. En yngre arkitekt og scenograf skal få anledning til å boltre seg med byggverk i glass. Men her kan også festivalens store fare ligge. Bakscenen er ikke laget som scene og den vil i dagene 24. august . – 17. september være det sentrale transittområdet døgnet rundt for produksjoner fra hele verden som skal inn og ut. En altfor ambisiøs satsing kan fort bli festivalens store propp.

Litt malurt i begeret må til, for teatersjefen har tidligere i år vist at han ikke eier hemninger med bruk av dette området.

Men la oss likevel glede oss til årets festival. Den vil markere høydepunktet for Ibsen-jubileet her hjemme. Gledelig er det å se at festivalens prestisje stadig er på vei oppover ved at enkelte av gjestespillene gis nasjonal støtte fra sine respektive land.