Premiere Det Norsker Teatret 23.1.2009
Moira Buffini fritt etter Sjølvmordaren av Nikolai Erdman: Eit lykkeleg sjølvmord
Pål Sverre Valheim Hagen, Charlotte Frogner, Jorunn Kjellsby, Jan Grønli, Nina Woxholtt, Svein Roger Karlsen, Thomas Bye, Ellen Dorrit Petersen, Bernhard Ramstad, Mattis Herman Nyquist, Jon Eivind Gullord, Øyvin Berven, regi: Lasse Kolsrud
Det er fornøyelig underholdning Det Norske Teatret byr på med dette stykket av Moira Buffini som bygger på Nikolai Erdmans opprinnelige tekst. Men det er underholdning som har en kjerne av alvor i seg. Det er en bunn i denne historien som vekker til ettertanke.
Rammen er den nye Sovjetstaten på 1920-tallet men kunne for den saks skyld være hvor som helst fra. Arbeidsløse Semjon finner livet og tilværerelsen helt meningsløs og planlegger å ta livet av seg. Dette røper han for sin nabo, og dermed er spillet i gang. Den ene etter den andre oppsøker Semjon for at hans selvmord skal inngå i deres sak. Kirken og de intellektuelle får alle sitt. Begravelsesagenter dukker opp og folkemassene utenfor hyller sin helt.
Nikolai Erdman skrev sitt stykke i en periode rett før Sovjetstaten strammet inn på kulturelle ytringer. Rabulistisk surrealisme preget bildet. NEP-tiden åpnet for en slags kapitalisme og med dette også borgerlig begjær, sneversyn og profitt-tankegang. For Erdman og andre var dette en velkommen tid for å skrive satire.
Mye av tidsånden er bevart i den bearbeidete teksten. Det gir stykket en form for fasthet og ikke minst en slags troverdighet midt oppe i all den surrealistiske galskapen. Stykket er i Erdmans opprinnelige versjon framført i Norge tidligere, bl.a. på Nationaltheatret tidlig på 1970-tallet under tittelen Skyt deg, Senja.
Den gangen var det Jon Eikemo som gestaltet Semjon Semjonovitsj. Tredve år etter er det et nytt lag av helt unge skuespillere som bekler de viktigste rollene. Og det gjør de på imponerende vis. Først og fremst Pål Sverre Valheim Hagen og Charlotte Frogner. Førstnevnte er et hett film-navn for tiden med både Max Manus og Jernanger som nå går på kinoene. Charlotte Frogner ga skikkelse til den hjemvendte psykologen i TV-serien Hvaler i høst. Men det er langt fra havna i Stavanger, Skjærhalden for den saks skyld, til den nye Sovjetstaten på 1920-tallet. Det er gledelig å opppleve to nye ansikter som gjør sine roller så sikkert og godt som disse to i denne oppsetningen.
Men de er ikke alene. Vi må også nevne Jorunn Kjellsby som gjør en fresende god svigermor. Og foruten henne er det et mylder av skikkelser i denne satiren av et ensemble som spiller stramt og uten for mye overspill som det inviteres til i overflod.
Musikken er en viktig del av denne oppsetningen. De musikalske innslagene på fiolin, trekkspill og sag (!) gir forestillingen tempo og humør. Der slapstick-poengene ser ut til å være oppbrukt trer de musikalske innslagene inn og bidrar til at det blir rytme og ikke stillstand i forestillingen.
Sitt alvorlige tema til tross, du bli i godt humør av denne forestillingen. Det er underholdning som varmer og som får deg til å tenke etterpå. Et lykkelig valg på nyåret!
