
Fornuften ser ut til å seire i Bjørvika. Verneinteressene som ville beskytte den historisk gamle middelalderbyen mot skjemmende høyhus – og dermed også landets nye kulturstorstue mot å bli sperret inne – ser ut til å få det siste ordet. Riksantikvar Jørn Holmes møte med Byrådet ser ut til å ha gitt en avklaring: det blir ingen fast bastant mur av høyhus ned mot sjøkanten og det planlagte Munch-museet trekkes bakover og beskjæres i høyden. Dermed vil ikke operaen – som er kåret som Europas flotteste arkitektoniske bygg av offisielle organer i EU – bli inneklemt og kledd over.

Dette betyr at det også for all framtid vil vær mulig å se operabygget fra Ekeberg-restauranten og at Middelalderbyen får fri siktlinje ned til fjorden.

Likevel er dette bare en delseier. De virkelige skjemmende høyhusene er i dag i ferd med å reise seg ved siden av Middelalderbyen, det såkalte Barcode-prosjektet, og vil dermed legge store deler av Oslo øst i evig skygge. Likevel er det stor grunn til å sette et kryss i margen ved det som har skjedd. Det er tydelig hva som har funnet sted. Gjennom at en enkelt person i maktsituasjonen satte ned foten er det blitt offentlig oppstyr om denne saken. Folk er blitt oppmerksomme på forholderne. Presset er blitt følsomt for politikerne.
Dette setter også et ubehagelig søkelys på de som vanligvis skal være vaktbikkjer mot overgrep, enten det dreier seg om private kapitalinteresser eller offentlig makt. Med få unntak har presse og journalister vært øredøvende tause. En ledende kunstkritiker mente endog at ‘nå burde det bli arbeidsro’ når juryens dom over Munch-museet forelå.
Dette setter også et ubehagelig søkelys på hvordan maktinteresser mer eller mindre bevisst utnytter dette. Premissene legges åresvis i forveien uten at offentligheten til fulle er klar over hva som skjer. Reguleringsplaner vedtas og prosessen lar seg ikke reversere. De nåværende høyhusene i Barcode er et resultat av opptil ti år gamle planer som gradvis er vedtatt. Denne manglende oppmerksomheten vet dyktige maktmennesker å benytte seg av og manipulerer samfunn og offentlighet etter beste evne.
Bak utbyggingsplanene i Bjørvika står svært mektige interesser, i første rekke NSB og Oslo Havn, offentlig eide selskaper som har sett for seg enorme milliardfortjenester. De har allerde latt høre fra seg og vi kan vente at de i tiden framover ikke vil sitte stille. Kampen er ikke over.