Oslo Konserthus 23.2.2007 Mozart: Ouverture til Don Giovanni, Scarlatti: Sinfonia fra Amore, Pace e Providenza, Tartini: Fiolinkonsert, Mozart: Symfoni nr. 35 “Linz”, Stavanger Symfoniorkester, dirigent og fiolin: Fabio Bondi
Stavanger Symfoniorkester har de siste ti årene markert seg som landets utvilsomt friskeste symfoniorkester – ikke for å fornærme noen – med en klar ungdomsprofil både i besetning og blant publikum. Ikke minst har de markert seg gjennom en rad med CD-utgivelser hvor særlig de mange CD’ene med Geirr Tveitt har vært oppsiktsvekkende. Sjefsdirigenter de siste årene har blant annet vært Frans Brüggen og Susanne Mälkki. Nå er det Norges-vennen Fabio Bondi som har ansvaret for å framføre musikk fra før 1850. Orkesteret har helt siden Frans Brüggens dager vært bevisste på å dele sin framføringspraksis i nyere og eldre musikk. Store resultater har det også gitt.
Slik markerte de seg også i går, friske og uten overdreven respekt for de storheter som hadde befolket samme podium tidligere denne uka gjøv de løs på Mozart og den slovenske rabbagasten Tartini. Og Fabio Bondisvingte såvel buen i en av Tartinins 135 fiolinkonserter som dirigentpinnen. Som han har vist før her i Oslo er han en energibunt som har et levende forhold til den musikken han lar framføre. Det både merket og hørte vi fra orkesteret. Levende, oppmerksomme og tydelig engasjerte fra enkelte av musikernes side og fra orkesteret som helhet.
Det er tydelig at Frans Brüggens læresetninger om bueføringen fremdeles sitter i orkesteret. Det gir seg utslag i frisk rundt 250 år gammel musikk framført på en freidig og utvungen måte. Mozart fikk seg en gjennomgang som vi sjelden hører og orkester og dirigent kvitterte med mer Mozart som ekstranummer. Før pause hadde Fabio Bondi gitt en levende framføring av Tartinis fiolinkonserter og fikk vist hvilken eminent fiolinist han er. Orkesteret størrelse gjør at det ikke på noen måte kommer opp mot kolleger fra Bergen og Oslo, men det låter til gjengjeld kompakt og tett.
I dampradioens tid opptrådte det på ettermiddagene et ensemble som kalte seg Stavangerensemblet. Det var forløperen for det orkesteret vi hørte på podiet i går. At det er betydelig forskjell behøver vi ikke si, men det er morsomt å oppleve et ungdommelig og friskt symfoniorkester som har vokst seg fram til internasjonal status med en slik bakgrunn.
Det er ikke bare olja sydvestpå som gjør landet vårt rikere!
