Frodig og farverik

Bjørvika 28.1.2010 Richard Strauss: Ariadne auf Naxos, Valeria Stenkina, Tuija Knihtilä, Eli Kristin Hanssveen, Thor Inge Falch, Knut Skram, Espen Langvik, David Fielder, Carsten Stabell, Nils Harald Sødal, Marita Sølberg, Hege Høisæter, Silvia Moi, Jan-Paul Brekke, Svein Erik Sagbråten, Paul Kirby, Frank Runar Gansmo, Petter Lilleby Fegran, Musikalsk ledelse: John Helmer Fiore, Regi: Martin Duncan

Oppsetningen av Ariadne auf Naxos fra 2000 settes opp igjen på operaen i Bjørvika i delvis ny drakt. Det vil si, det er samme produksjonen med samme dekorasjoner og samme kostymer, men regissøren har gått inn pånytt og laget en delvis ny versjon som skiller seg kraftig fra oppsetningene i 2000 og 2005. Først og fremst tjener oppsetningen kraftig på dette. Det er tydelig at de medvirkende sangerne og regissøren har hatt en fruktbar tid sammen. Det merker vi på den humørfylte frodigheten. 

Det er en mye friskere og fargerik versjon vi opplever i dag i Bjørvika enn det vi opplevde i det samme scenebildet på Youngstorget i sin tid. Ingen nye geniale regigrep er foretatt men over hele oppsetningen merker vi en livskraftighet som tilfører oppsetningen kvaliteter som avgjort gjør den noen betydelige hakk bedre.

Dessuten var det lagt inn litt gags i pausen. Paul Kirkby som spiller Offiseren i selve oppsetningen har rotet seg inn blant publikum i orkester og tydelig festlig beruset innleder han høylydt samtale med publikum. Seremonimesteren Jean-Paul Brekke dukker så opp og haler han med seg ut av salen, «Du er med i stykket«, sier han.

Ariadne auf Naxos er en leken relativt kort opera – til Richard Strauss å være. Det er en opera om å sette opp en opera, altså teater i teatret, og blir en slags leken gjøgling mellom to sjangene, det klassisk stiliserte dramaet og den løsslopne commedia-del-arte komedien med gjøglere og en forførerisk Zerbinetta. Samt ikke minst alle forviklingene som kan finne sted før en premiere, her er lite spart.

Selve tilblivelsesprosessen for operaen har gitt seg uttrykk i dette dobbeltspillet. Hugo von Hofmansthal som skrev librettoen og komponist Richard Strauss ønsket å følge opp den gedigne suksessen de hadde hatt med Rosenkavaleren. De hadde i utgangspunktet tatt for seg en Molière-komedie, Borger som adelsmann, men beveget seg gradvis vekk fra dette konseptet. I stedet ble det først en monster-opera på 6 timer. Denne ble så drastisk redusert til nåværende versjon. Her leker de seg med alle scenens forviklinger som stressete og kravstore primadonnaer, sta og egenkjære komponister og beinharde produsenter (her kalt seremonimesteren).

I tillegg til alt dette burleske kommer den herlige musikken og flotte sangere. Mest imponerte Eli Kristin Hanssveen som Zerbinetta oss. Hennes flotte og lange koloratur-arie etter pausen utløste stor applaus – hele to ganger! – og i tillegg er hun en troverdig sceneskikkelse og god skuespiller. Zerbinetta-rollen er selve stykkets forløser. Den står i kontrast til Ariadnes opphøyde og livsfjerne verden, og oppfordrer til frodighet og å ta for seg av livets goder der de måtte være.

Som Ariadne , Primadonnaen før pause, opplevde vi den russiske sopranen Valeria Stenkina. Stemmesterk men kanskje noe statisk på scenen. Stor lykke gjorde finske Tuija Knihtilä i sin bukserolle som Komponisten.

Disse tre kvinneskikkelsene ble oppsetningens fremste stjerner (Richard Strauss har en gjennomgående tendens til å bruke tre ledende kvinneskikkelser i sine operaer). Men vi skal ikke unngå å trekke fram de øvrige. Forlengst pensjonist Knut Skram dukker opp som Musikklæreren. Som Najade, Brighella og Dryade i det klassiske greske dramaet opplever vi en herlig trio med Marita Sølberg, Hege Høisæter og Silvia Moi.

Flott ensemblespill over hele linja og musikken klang storartet. Operaens nye musikksjef John Fiore dirigerte med sikker hånd sin første operaoppsetning i Bjørvika. En fargerik og frodig oppsetning!