Gamle menn og unge kvinner kan bli et helvete

Premiere Bjørvika 10.11.2009 Donizetti: Don Pasquale, Ketil Hugaas, Espen Langvik, Sergey Romanovsky, Eli Kristin Hanssveen, Per Andreas Tønder, Stéphane Bonard, musikalsk ledelse: Steuart Bedford, regi: Francois de Carpentries

Egentlig er handlingen i denne operaen bare tull og tøys. Donizettis 1843-opera aspirerer sterkt til den kategorien hvor opera havner i hyllen som ikke-seriøst tullballeri og lettfordøyelig farse fra en annen tid. Og håpløst gammeldags. Normer, skikker og moral er neppe slik det var før.

Det som imidlertid holder denne oppsetningen oppe er gode sangere og en frisk regi hvor særlig den siste delen av operaen er forrykende god.

For Eli Kristin Hanssveen er dette faktisk selve gjennombruddet. Vi har hørt henne før men da bare i mindre roller. Her står hun fram som en praktfull sopran med deilig og velklingende koloratur. Ikke minst sterk og fyldig!

Når vi i tillegg kan legge til eminente Ketil Hugaas, vår tidligere Stockholm-baserte bass, nå fast i ensemblet her i Bjørvika, kan vi faktisk med hånden på hjertet si at tross den sterkt lettfattelige og tildels platte handlingen er et besøk i operaen med Don Pasquale faktisk mer enn verdt pengene!

Den mer enn lette historien dreier seg altså om en eldre mann som vil ha seg en ung kvinne for rett og slett å føle seg forrynget. Men den unge kvinnen, hennes kjæreste og huslegen legger en intrige om hvordan de skal lure gamlingen for hans penger og formue. Noe de til de grader makter. Det er hele fesjået som oppstår med alt styret og pengebruken i tredjeakten som er denne oppsetningens virkelige clou. Sterk overdrevent, men effektivt!

Vi skal synes litt synd på den gamle mannen, men vi har såvisst ingen ting i mot at han blir loppet for sine penger og formue. Gamle griser skal få seg en lærepenge! Og de unge får hverandre til slutt og legen, intrigemakeren, avslører seg som en sympatisk person som vil alle vel.

Moralen i historien er at eldre menn bør skjønne når toget er gått. Kombinasjonen gamle menn og unge kvinner kan rett og slett bli et helvette, noe den aldrende Don Pasquale opplever i denne settingen.

Enkelte kan kjenne igjen litt av plottet fra Falstaff som Verdi egentlig har hentet fra Shakespeare. Men problemstillingen har vært velkjent gjennom århundrene. Ikke minst i dag, bare ta en titt på kjendisspaltene og -fotografiene. Rike menn og flotte unge kvinner, jo det er en kombinasjon vi kjenner godt! Bare spør en viss italiensk statsminister. Som i Falstaff er det også et takknemlig emne å drive gjøn med den innbilske gamle grisen som ikke helt skjønner at tiden forlengst har passert.

Oppsetningen er en overleving fra gamle dager på Youngstorget. Den hadde premiere der i 2004. Den faller ikke i fella med å bli for banal på tross av det mer enn tynne plottet. Først og fremst er det den vitale tredjeakten som sammen med særlig to fremragende sangere redder oppsetningen. Faktisk ble det svært levende og herlig forfriskende etter pausen.

Regien hadde her innført en stilmiks med 1920-talls kostymer og dagen stress med mobiltelefoner i en sann røre. Faktisk skjedde det mer på scenen utenfor selve handlingen. Det var noe som fikk denne oppsetningen til rett og slett å bli underholdende god.

Når de hadde Bjørvika-operaens mange tekniske fasiliteter til rådighet kunne vi ha ønsket at dette grepet var iverksatt tidligere, allerede i annen akt.

Men pyttsan, oppsetningen greier seg utmerket godt slik den nå framstår. Et besøk i operaen kan faktisk gi stort utbytte. Ikke minst for å høre vår nye strålende koloratur-sopran. Opplev henne!

Fremdeles har Bjørvika-operaen nyhetens interesse. Mange av de som overvar gårsdagens premiere var i opera for første gangen i sitt liv. De ble neppe skuffet.