Geirr Tveitt

Vi går fra Grieg-år til Geirr Tveitt-år. I år ville den originale Hardanger-komponisten ha fylt et hundre.
Geirr Tveitt er en fargeklatt innen norsk musikkliv. Hans komposisjoner er særegne og originale. Mange av dem bygger på folketoner og originale stev, men han hadde en helt annen måte å bearbeide dem på enn eksempelvis Grieg. Her er ingen ensomme stunder eller seterjentens lengsler, for å si det slik.

Om man kan si at Grieg var den som revolusjonerte norsk musikk ved å bruke folkemusikk og la den inngå i en større kunstmusikalsk sammenheng, var Geirr Tveitt først og fremst originalen som så på den opprinnelige folkemusikken som inspirasjonskilde. Hans bearbeiding av folketonene i Hundrad Hardingtonar er kanskje hans fremste verk, særlig orkestersuitene som så å si daglig kan høres på amerikansk FM som spiller klassisk musikk.

Det er riktig å si at han brukte originale stev og toner som grunnlag. Men mye av musikken kom fra ham selv. Det ‘trillet’ likesom ut, men det er i samme stil og med samme røffe humor som resten av stykkene. Her er sterkt hardingøl, tung fyllesyke og et folkeliv som er beskrevet langt fra det idylliske. Også språklig er han en særing med bruk av ‘harding’-ord som knapt kan sies å være av det mest forståelige.

Setninger som Å, naoe meg no fø mi tusta og Rjupo pao folgafodnæ er ikke akkurat hentet fra riksmålskatalogen, for å si det slik.

Selv om han er kjent for sine folketonebearbeidelser er han i utgangspunktet sterkt kontinentalt påvirket. Hans studietid var i Paris og man merker de impresjonistiske klangfarvene i mange av hans verk, selv om han i sin musikk gir sterke ekspresjonistiske utbrudd. Det var også her på 30-tallet han framførte sine klaverkonserter – det er fem av dem – som vakte betydelig oppsikt. Fra denne tiden var han sterkt påvirket av Bartok og Villa-Lobos.

Geirr Tveitt er en eminent orkesterbehandler og det preger de orkesterversjonene han har gitt suitene i Hundrad Hardingtonar.

Det er tusser og troll du hører i mye av hans musikk. Du fornemmer en seljefløyte og nagles til stolen av et buldrende fossefall. Naturmystikken finner sterk plass i hans musikk.

På 30-tallet formulerte han dette så sterkt at han ‘så’ at det var noe særegent med det han kalte norrøn musikk. Han kom til å dyrke det ekstremt nasjonalistiske og dette førte ham i disse årene langt på vei inn i høyre-ekstremistiske rekker. Riktignok reddet han seg ut av hva dette kunne føre til etter 9. april, men var på tredvetallet farlig nær det ultranasjonalistiske.

Det verket han selv mente var hans hovedverk var Baldurs draumar. Det ble i likhet med omlag 4/5 av hans produksjon antatt å ha gått tapt etter en tragisk gårdsbrann noen år før hans død. Men det har latt seg rekonstruere etter gamle kringkastingsopptak og notater og noter man har funnet hist og her.

Geirr Tveitt var svært produktiv. Foruten ballett- og orkesterverk har han komponert flere operaer, blant dem Jeppe som ble en stor suksess på Den Norske Opera på 70-tallet.

Geirr Tveitts arbeidsstil var ikke av den mest ryddige. Han flikket og forandret stadig vekk på sine verk og hva som er hva er ikke alltid like lett å finne ut. Han vile neppe bestått til eksamen som noen departemental saksbehandler!

Stavanger Symfoniorkester har gjort en kjempeinnsats med å spille inn mange av hans verk for CD, også rekontruksjoner av det mange hadde antatt var gått tapt i den tragiske gårdsbrannen. Disse innspillingene står som monumentale bautaer i norsk musikkhistorie.