Gert Nygårdshaug er en frodig forfatter. Han dveler ikke ved blomster og bier, ei heller ved oseanenes langsomme dønninger. Nei, her er ramsalte og fantasisprengende fortellinger fra skog og mark i slagstøvler så vass-spruten står i Østerdalen, eller nede i pyramidenes mystiske ganger, ispedd en god del metafysikk. Og matlaging og god vin!
Men den tidligere snekkeren og sjømannen er ingen mystiker. Han holder beina på jorda og er til gjengjeld sterkt engasjert i klimasaken, faktisk dreier en god del av hans bøker seg rundt dette temaet. Og selvfølgelig politikk, han gjør ingen hemmelighet ut av sin listeplassering på Rødt.
Gert Nygårdshaug: Regnmakeren, Cappelen-Damm 2019, 234 s.
Hans nyeste bok er en slags oppfølger av tidligere bøker og temaer. Klokkemakeren kom i 2009 og Nøkkelmakeren i 2014 (se omtaler i Kulturspeilet). Men fortellingen er ny, det er bare landsbyen og personen Mussenden som er den samme.
Her har vi en idyllisk landsby med klokkemaker Mussenden i en slags hovedrolle. Verden rundt er i oppløsing. Mangel på regn skaper matmangel og tørke. Store menneskemasser er i bevegelse. Bare ikke i denne byen. Her regner det på et eller annet vis. Åpenbart fordi de holder seg unna det moderne samfunnets spjåkeri, kiv, stress, og modernisme. Her er ingen mobiler eller dippe-dutter. Her er det enkle forhold. Det er Kardemomme-loven som gjelder og menneskene oppfører seg deretter.
Forfatteren har laget en fabel, en slags uvirkelig fortelling, som i sin naive språkbruk peker mot det enkle og barnas verden. Dette er styrken. For tett under overflaten befinner alvoret seg, enten det kommer fra bøllete Etaten, Staten eller Den Store Allierte. Satiren borrer seg dypt ned for å si det slik. Men det lar seg ikke skjule at forfatterens bilder blir lett naivistiske og overforenkle. Derfor: effektive som symboler!
Natur og miljø er hovedsaken i denne boka som i en lang rekke av hans øvrige. Det er en fryd å lese ham. Men noen direkte fortsettelse av fortellingene i de to foregående om Mussenden er det ikke. Her opplever vi en ny historie i rammene som allerede er velkjente. Hans sluttord på de siste sidene er et slags credo for hans klima-engasjement.
Faktisk ser vi konturen av en fjerde bok med denne landsbyen som kulisser. Det vil i så fall bli tatt imot med glede.
Til glede for oss som setter stor pris på den frodige fantasien i bøkene til Gert Nygårdshaug!
