Grandiost

Den Norske Opera & Ballet Bjørvika 23.9.2008 Verdi: Don Carlo (1886-versjonen), René Pape, Anja Harteros, Alfred Kim, Ingebjørg Kosmo, Peter Mattei, Marek Lipok, Silvia Moi, Vidar Hellkås, Ketil Hugaas, Magne Fremmerlid, Marita Sølberg, Den Norske Operas kor og orkester, dirigent: Marco Guidarini, regi: Nicholas Hytner

Den tidligere Cardiffvinneren, Anja Harteros, var kanskje den som imponerte oss mest av den imponerende raden av solister i denne oppsetningen av Don Carlo. Det blir kanskje litt urettferdig overfor noen av de andre solistene for det må slås fast at med denne oppsetningen har Bjørvika-operaen scorert fullt hus på øverste hylle av den internasjonale stjernelista av sangsolister. Her overlates du omtrent ikke til et eneste øyeblikk hvor du fornemmer at intensiteten faller et hakk.

Det er seg som seg hør og bør. Denne oppsetningen var egentlig tiltenkt som åpningsforestilling i april men av forskjellige grunner – og ikke at scenearbeiderne ifølge NRK ikke hadde lappen! – ble den utsatt. Mye av dette skyldes samarbeidet om oppsetningen med såpass tunge partnere som Covent Garden i London og Metropolitan i New York.

Men nå er den her. Prakfullt, stor, gedigen, en opera som i denne ‘italienske’ 1886-versjonen spiller ut det meste, kor, lys, scenerom og praktfull musikk og sang.

Det er når vi får sceneoppsatt opera i full bredde at vi egentlig forstår hvor flott Bjørvika-operaen er. Syntesen av storslagen musikk og farger, lys og liv på scenen skaper en magi som tar oss fullstendig på et eventyrlig løft. Det beste av alt: det er musikken som avgjort kommer best fra det. Akustikken er som nevnt før kollossal og sangerne når klart og tydelig fram selv om de kanskje drukner noe når de går bakover i scenebildet. Men her fyller koret til gjengjeld opp. For ikke å snakke om orkesteret som nok en gang fikk vist at når det trør til i i de store spektakulære scenene begynner det for alvor å svinge for alvor i Bjørvika. Det gynger som om Bjørvika-komplekset befinner seg på tur i Oslo havnebasseng!

Don Carlo(s) er Verdis største opera. Den ble opprinnelig skrevet for oppføring i Paris og originalversjonen kalles følgelig ‘den franske’. Den versjonen vi fikk her var ‘den italienske’ fra 1886, Verdis kraftige omarbeidete og delvis forenklete versjon for sitt hjemlige publikum. Tross dette er det fremdeles en opera av wagnerske dimensjoner, klart den største Verdi noengang skrev.

I utgangspunktet er librettoen laget over Schillers drama. Den forteller delvis om den først søte siden tragiske kjærlighetsshistorien om infanten Don Carlos og Elizabeth av Vallois, som ble gift med Don Carlos’ far, Filip II, for å skape fred mellom Frankrike og Spania. Men handlingen beveger seg også på et annet plan, om rettskaffenhet og Flandernes frihetskamp. Og ikke minst om inkvisisjonens og kirkens forferdelige makt og overgrep.

I det siste ville Verdi at bålbrenning av mennesker skulle framstilles scenisk. Uhyggelig og opprørende blir denne scenen i religionens navn! Tidligere biskop Stålseth minner oss i programmet om at inkvisisjonen lever den dag i dag. Vi behøver ikke å gå lenger enn til vår alliansepartners skammelige framferd på Guantanemo…

Vi kan trygt slå fast at Verdi neppe var Kristelig Folkeparti. Scener som bålbrenningen har sikkert fått langt fler enn biskop Kvarme til å føle seg vonbrotne.

Den norske Stockholmssangeren Ketil Hugaas framstiller Storinkvisatoren på en uhyggelig og skremmende måte. En av de mange topp-punktene i denne operaen er scenen mellom kong Filip – René Pape – og storinkvisatoren. Uhyggelig og skremmende!

De egentige helten i dette dramaet er ikke Don Carlo men hans nære venn grev Posa som hadde revolusjonær glød, talte det frihetskjempende Flanderns sang og selv gikk i døden for å berge sin venn Don Carlos. Han synges av svenske Peter Mattei som tidligere har imponert oss sterkt i Don Giovanni den gang det ble spilt opera på Younstorget. Her gjør han også en fremragende prestasjon.

René Pape lettet litt på sløret og avslørte sin kommende stemmekraft på åpningsgallen i april. Når hans sanglige prestasjoner settes inn i en scenisk sammenheng ser vi hvilken stor sanger han er.

Vi har allerede nevnt Anja Harteros. Hennes avsluttende sangpartier helt mot slutten av operaen var av nesten umenneskelige høyder. Nevnes må også Ingebjørg Kosmo som ‘sang seg oppover’ underveis i operaen. Også hennes avsluttende sangpartier var virkelig store og gledelige. Da må vi heller ikke unnlate å nevne Marita Sølberg som med sin lyse og sølvklare sopran sang i rollen som stemmen fra oven.

Dette er en virkelig grandios oppsetning. Bjørvika-operaen er nå i full gang med å feire store triumfer i sin første sesong.