Gloria Coates: Symfoni nr. 15 ‘Hommage to Mozart’*, Cantata da Requiem#, Transitions, Wien Radiosymfoniske Orkester* dir.: Michael Boder*, Talisker Players#, Teri Dunn – sopran#, Ars Nova Ensemble Nürnberg, dir.: Werner Heide, Naxos 8.559371
Når du hører den siste CD’en med musikken til Gloria Coates blir du rett og slett grepet. Musikken uttrykker fortvilelse, stor sorg – og er et brennende rop mot urettferdighet og krig. Klarest kommer dette til uttrykk i antikrigs-komposisjonen fra 1972, Cantata da Requiem. Men i alle de tre verkene på denne CD’en ligger det en stemning av dyp sorg – og en kraftig protest.
Gloria Coates er den mest framtredende kvinnelige symfoniker noen sinne. Hun har skrevet femten symfonier, her får vi høre den siste fra 2004-05. Hun er amerikansk men delvis bosatt i München og har gjennom årene gjort mye for å gjøre amerikansk samtidsmusikk kjent i Europa, blant annet gjennom sommerkursene i Darmstadt. På de sentrale deler av kontinentet er hun et stort navn, her hjemme er hun omtrent ukjent. Det bare bestyrker vissheten om at Norden tross alt befinner seg helt i utkanten av Europa.
Vi skrev om den forrige CD-utgivelsen av hennes verk at vi ble fascinert over hva vi fikk høre. Hun er en intens toneskaper og har et originalt og særmerket musikkspråk. Du kjenner henne igjen på de tette glissandi’ene som smygende fører deg inn i en helt ny verden. Bruken av kvart-toner preger også mye av musikken hennes. Hun er avgjort ingen komponist av pling-plong generasjonen, hennes musikk er lyttervennlig, men på langt nær nyromantisk spekulativ. Det er dramatikken i hennes musikk som tar tak i deg – og holder grep om deg hele veien.
Hun er kjent for sine symfonier, men sa til oss med denne CD’en: – Hør også på mine andre komposisjoner. Cantata da Requiem er fra 1972 og komponert under inntrykk av Vietnam-krigen såvel som München-terroren samme år. Hun bruker som grunnlag engelske og tyske dikt som beskriver helvettet under terrorbombingen i den andre verdenskrigs siste dager. Det er et intenst verk med klar protest mot krig og terror.
Transitions er et kammerverk. Hun brukte siden materialet som grunnlag for sin fjerde symfoni.
Det var den femtende symfonien som bar ned seg de største av våre forventninger. Med tanke på den sterke opplevelsen vi hadde med hennes forrige CD og de tre symfoniene der, håpet vi på å oppleve den samme store opplevelsen. Og de fikk vi, om ikke mer. Symfonien bærer tittelen ‘Hommage to Mozart‘. Men det er ikke akkurat den tradisjonelle Mozart du fornemmer. Mozart-sammenhengen kommer inn ved hennes bruk av toner fra Ave Verum K618 – spilt baklengs! Men symfonien holder seg i samme sporet som de andre symfonien vi har hørt av henne, besnærende glissandi som tar tak i deg og fengsler deg og også stor bruk av koraler som hun legger inn ved siden av eller oppe på de glidende tonene. I tredjesatsen skaper hun en effekt i strykerne som får deg til å høre rennende vann. Besnærende!
CD’en er foreløpig ikke ført inn til landet av Naxos. Men i vår internett-tid er det ikke vanskelig å skaffe seg musikken. Hør den!
