Disse tre verkene her det til felles at de er tre store komponisters første forsøk på å skrive en fiolin-sonate. Ravels verk fra studieårene for lå riktignok lenge i bakgrunnen mens de to andre, i særlig grad Prokofievs verk, er blitt svært mye spilt.
Både Poulencs og Prokofievs sonater oppsto under den andre verdenskrig. De ytre begivenhetene kaster derfor sin skygge over disse to verkene. På den annen side er Ravels første forsøk med sonateformen sånn sett et verk hvor vi merker at han er søkende og prøver seg fram. Men det er sjarmerende musikk som går rett inn.
Ravel: Sonate Posthume for fiolin og klaver (1897), Poulenc: Sonate for fiolin og klaver (1942-43), Prokofiev: Sonate nr. 1 for fiolin og klaver (1938 – 1946), Guro Kleven Hagen – fiolin, Marianna Shirinyan – klaver, Simax PSC 1354 (2017)
Poulenc har bevisst lagt sterke tilknytninger til poeten og dramatikeren Lorca i sitt verk. Han ble myrdet av de spanske fascistene under borgerkrigen. Poulenc hadde stor beundring for ham.
Han så på de verkene han skapte under krigsårene der han levde tilbaketrukket på den franske landsbygda som en slags passiv motstand, at han på sitt vis kunne bidra til motstandskampen mot den tyske okkupasjonsmakten på denne måten. De kraftige avslutningsakkordene i sonaten kan være med på å understreke dette.
For Prokofiev var det heller ikke tvil. Han ble under krigen internert langt bak frontlinjene fordi styresmaktene så på ham – og kollegaen Sjostakovitsj – som sterkt verdifulle i motstandskampen. Han lagde også musikk med krigen som bakteppe. Noen av hans aller mest kjente verk oppsto denne tiden, blandt annet den femte symfonien, balletten Askepott, film-musikken til Ivan den grusomme og den stort anlagte operaen Krig og fred.
Dette framgår også av sonaten. Store deler av den er malt i dystre farger. Dette er utvilsomt en av hans aller mørkeste komposisjoner for å si det slik.
Det er krevede musikk Guro Kleven Hagen og Marianna Shirinyan gir seg i kast med. Sonaten er ikke skrevet for lettvektere og den krever sitt både av utøvere som av tilhørere.
David Oistrach spilte også et par satser av denne sonaten under Prokofievs begravelse i 1953.
Det er en flott innspilling disse to musikerne gir oss!
Valldres-fiolinisten Guro Kleven Hagen har de siste årene gitt oss mange rike musikkopplevelser både på konserter og gjennom CD-innspillinger. Nok en rik plate fra hennes hånd!
