Han fullførte Griegs andre klaverkonsert

Laurent Beeckmans er mannen bak Griegs andre klaverkonsert. Han arbeider i det daglige som matematikklærer men håper en gang å brødfø seg av musikken. Han er utdannet ved konservatoriet i Brussel i teori, komposisjon, kordirigering og klaverspill hvor han har Premier Prix. Han opptrer også som pianist, som regel i kammermusikksammenhenger men har også framført Gershwins Rhapsody in blue.

I en alder av 37 har han ennå mange år igjen for å virkeliggjøre sin drøm. Men allerede nå er han et navn som man begynner å legge merke til i Belgia. Det viste han i fjor høst da Belgia-konservatoriets orkester framførte hans klaverkonsert i h-moll med ham selv som solist, laget over fragmentene som Grieg etterlot seg til sin annen klaverkonsert. Han har også opplevd at denne konserten er blitt framført ved St. James i London.

Han snakker og forstår norsk etter mange opphold her i landet. Nordisk kultur – dansk og norsk særlig – tiltrekker ham sterkt.

For syv år siden deltok han i konkurransen til Grieg-selskapet i Norge om å fullføre de skissene Grieg hadde etterlatt seg til klaverkonserten i h-moll. Han nådde ikke opp i konkurransen, den som vant hadde laget et fritt verk ‘inspirert’ av Grieg.

– Jeg liker romantisk musikk og spesielt Griegs verk som jeg kjenner grundig. Jeg kan ikke se noe galt i å følge Grieg hele veien. Jeg kan ikke se noen mening i å blander stiler. Flere har gjort tilsvarende. Eksempelvis gjør ikke den fullføringen Anthony Payne gjorde av Elgars tredje symfoni dette til noe kjedelig verk, snarere tvert imot!

Vi får en lengre utledning av slike fullføringer gjennom musikkhistorien. Han mener at Berios fullføring av Schuberts tiende symfoni nettopp er et eksempel på et verk som ikke helt kan bestemme seg for hvilken tid det skal stå med beina i, mens Deryl Cooke’s sluttføring av Mahlers tiende symfoni, gjort på 1960-tallet, er et eksempel på det motsatte.

– Og nettopp på denne tiden var komponistene opptatte av en helt annen musikk, seriell musikk, Stockhausen og Boulez var de store navnene. Så jeg skammer meg ikke over å ha gjort denne konserten slik jeg tenkte meg Grieg ville ha gjort den!

Derfor er denne konserten fylt av Grieg hele veien, hans harmonier og kromatikk. Til og med den fallende mollakkorden slik vi første gang hører den i a-mollkonsertens åpning, er med.

– Jeg har brukt den norske mesterens harmoniske og melodiske materiale på videst mulig måte og så langt jeg kunne tenke meg han ville ha gjort det selv.

– Så dette er ingen pling-plong? skyter vi inn.

Begrepet ‘pling-plong’ er særegent norsk, men Beeckmans skjønner tydelig hva vi mener.

– Nei, alle kan høre at jeg bruker vendinger fra Grieg. Først og fremst er det hans temaer som utledes av skissene hans jeg gjør bruk av hele veien. Men det skulle ikke være vanskelig å kjenne igjen andre ting som Grieg har gjort. Eksempelvis står cello-sonaten klart for meg. Også her går de fallende mollakkordene igjen i de siste taktene i førstesatsen.

Men romantiske akkorder er ikke nødvendigvis min komposisjonsstil. Jeg har også gjort andre verk som har en helt annen stil. Blant annet fikk jeg en pris for ikke så lenge siden for korkomposisjonen Rainbow. som blant annet er framført i Spania av det nederlandske nasjonale ungdomskoret.

– Du har lagt stor vekt på det du kaller Griegs “troll”-motiv?

– Dette er et tema som er beslektet med andre ‘troll’-temaer i Griegs musikk, eksempelvis Dovregubbens hall eller Trolltog fra opus 54. Springaren fra Slåtter op. 72 vil jeg også si hører til disse. ‘Trolltemaet’ har jeg lettere forandret i ‘springar’-stil og utviklet det i konserten. Jeg lar det dannet hovedinnholdet i min konsert.

– Men det er amoll-konserten som er din fremste inspirasjonskilde?

– Ja, utvilsomt. Det er lett å kjenne igjen den særegne åpningen med paukevirvelen og trompetfanfarene på slutten.

– Hvordan ser du på mulighetene av å få framført din komposisjon i Griegs hjemland?

Her blir det taushet et øyeblikk. Tiden etter Grieg-selskapets konkurranse har tydeligvis ikke vært helt enkel. Så kommer det:

– Et par norske symfoniorkestre har fått tilbud om denne konserten. Men etter at den er begynt å bli framført andre steder enn i Norge, eksisterer det også utmerkete digitale opptak av den. Så det er fullt mulig for eventuelle interesserte å be om et opptak….

– Underforstått, du ser fram til Grieg-jubileet i 2007?

– Det gjør jeg!