
Har musikk farger?
Mange musikkelskere vil svare ubetinget ja på dette. Vakker musikk gir en opplevelse som også kan påkalle farger. Vi snakker bokstavelg talt om fargelegging av musikken uten at vi lar det gå i retning av bestemte farger,
Hvorfor blir a-moll ‘rent’, analytisk og litt kaldt? Mange av oss ‘ser’ e-moll og E-dur som røde tonearter eller D-dur og G-dur i kjedelig brunt. Det er ikke uvanlig at de ‘varme’ toneartene lett kan la seg assosiere med farvetemperaturer og varme farver.

Opplevelsesfaktoren kan føre oss videre i lett misbrukte visjoner om høye hvite bjørker mot blå himmel i Sibelius’ symfonier eller sildrende fjellbekker i fjellgrønn eng i Griegs musikk. Men her kan vi lett la oss føre avgårde i klisjeer og overromantisering av musikk.
Rimskij-Korsakov var en komponist som kunne se toner i farver. I en diskusjon han hadde med Scrjabin en gang ble det hard ordveksling og uenighet om C-dur var en hvit toneart, noe Rimskij–Korsakov hevdet. Scrjabin hevdet at tonearten var rød, mens A-dur var grønt for Scrjabin og rosa for Rimskij-Korsakov. Serge Rachmaninov som var til stede hevdet derimot at han ikke skjønte noen ting, han hadde ingen kobling av farger mot tonearter. Noen vil kanskje si at det kan være grunnen til hans desperate bruk av kryss og b, og at hans mest kjente komposisjon går i ciss-moll.

Rimskij-Korsakov kunne utvilsomt se farger i toner. Han hadde den sjeldne evnen som vitenskapen kaller for synestesi, evnen til se farger i toner. Scrjabin hadde også et utviklet fargesyn for toner, noe han omskapte i sitt såkalte ‘lysklaver’ i orkesterdiktet Prometevs. Nå er Scrjabins teorier om at farger er objektivt tilhørende en bestemt farge noe svekket på grunn av hans nærmest psykedeliske utsvevelser om det kosmiske elementet i musikken og kunsten.
Men det er utvilsomt at han som komponist så farger, noe også Rimskij-Korsakov gjorde. I musikkhistorien har dette fenomenet vært kjent siden 1700-tallet og av moderne komponister har vi Messiaen som ikke gjør tvil som sitt fargesyn. De som har hørt hans komposisjon Des canyons aux étoiles kan ikke unnlate å assosiere med rødt. Så er også CD-coveret i flammende rødt.
Artikkelen bygger på opplysninger av Thomas Anderberg i hans artikkel i Dagens Nyheter 6.2.2003