Riksteatret 3.2.2006
August Strindberg: Hemsøboerne
Britt Elisabeth Haagensli, Rolf Lydahl, Hallvard Holmen, Stein Grønli, Linda Tørklep, Ingolf Karinen og Birgit Nordby
Regi: Leif Stinnerbom
August Strindberg var blant Sveriges beste og mest produktive forfattere rundt forrige århundreskifte. Hans popularitet i hjemlandet svingte med hans radikale synspunkter. I perioder bodde han utenlands fordi han følte seg uønsket hjemme. Det var i en av disse periodene han skrev Hemsøboerne, en av hans morsomste og mest lettlivete tekster. I Leif Stinnerboms regi er handlingen lagt til et øysamfunn i Norge. Gården til enkefru Flod har gradvis forfalt etter husbondens død. Sønnen, Gusten, trives best med å drive dank sammen med kompisen. De trekker et garn og skyter noen gjess, men alt i et bedagelig tempo. Enkefru Flod har i sin desperasjon sendt bud på lurendreieren Carlsson. Med sin sjarm og energi gyver han løs på oppgaven og får gården i sving igjen. Mangt et kvinnehjerte på gården begynner å banke varmt for nykommeren, men har han bare rent mel i posen?
Hemsøboerne har i Leif Stinnerboms regi blitt et musikalsk folkelivsteater der tablåer hentet fra hemsøboernes hverdagsliv er bundet sammen av folkedansenumre der hele ensemblet er i sving. Et grep som fungerer som en fast forward knapp ettersom historien utspiller seg og ender med en oppdatering av hva som har skjedd før neste tablå.
Britt Elisabeth Haagensli gjør en god jobb som enkefru Flod. Hennes rolletolkning oppleves som nedtonet og ekte, og hun fremstår som en bedre og mer mangefasettert skuespiller enn tidligere. Spesielt i sine tilslørte dialoger med Carlsson, der ingen av de to tør å vise sine egentlige hensikter, glitrer hun.
Rolf Lydahl overbeviser i rollen som Carlsson, den sleipe luringen snor seg inn i hjertet på de fleste kvinnelige figurene og driver tidvis med utspekulerte publikumsfrierier. Med lette føtter danser han seg gjennom stykket og er best på sitt sleipeste.
Gusten i Hallvard Holmens skikkelse overvåker Carlssons fremstøt der han stadig er å skimte bak i kulssene. Stein Grønli dukker opp som pastoren med tydelige budskap til publikum. Ellers besetter Linda Tørklep, Ingolf Karinen og Birgit Nordby de resterende birollene på en solid måte.
Sterke skuespillerprestasjoner og morsomme enkelthendelser gjør at stemningen i salen er høy gjennom hele stykket. Et resultat av at historien blir presentert i løsrevne scener fra hendelsesforløpet blir imidlertid at publikum ikke kommer inn på de forskjellige karakterene og følelsen som sitter igjen er litt overfladisk.
