Høy pudderfaktor på Nationaltheatret

Pudder og parykker står for tur på Nationaltheatret. Figaros Bryllup har vært spilt før, men første gangen på denne scenen var det som opera i 1937.

Da Mozart skapte sin berømte opera Figaros Byllup i 1786 bygde han på et skuespill av Beaumarchais. Det hadde premiere to år tidligere og var for sin tid et ganske radikalt og revolusjonært stykke. På mange måter sto det i tegnene til den franske revolusjonen som kom kort tid etter, her skulle adelstanden og dens privilegier få gjennomgå!

I dette stykket gjør tjenerskapet, Figaro, opprør mot greven. Det vil si, ikke fysisk med guiljotine og halshugging som i årene etterpå, men mot at greven skulle få lov til å utøve sitt privilegium om første natt med bruden når tjeneren Figaro skulle gifte seg med sin Suzanne. Handlingen finner sted med et mylder av intriger og floker, her er intet spart for å kalle på latteren.

– Suzanne er synonymt med Frankrike, sier Kjetil Bang Hansen, som Figaro er for den nye tid. Hun skal eies av den nye tid og ikke av den gamle, aristokratiet.

Det er andre gangen at teatret tar for seg dette stykket som teater etter at det i alle år har hatt stor suksess i Frankrike. Kjetil Bang-Hansen står ansvarlig for regien og Thorbjørn Harr og Kim Haugen spiller henholdsvis Figaro og greven. I rollen som Suzanne møter vi Ine Jansen og Ågot Sendstad spiller grevinnen. I andre roller opptrer blant annet Nils Ole Oftebro og Mari Maurstad.

Kjetil Bang-Hansen sier at dette er blitt en stor oppsetning. Hele teatrets apparat er tatt i bruk for å få til denne oppsetningen. Scenograf John-Kristian Alsaker har skapt et scenebilde med mye utstyr og prakt. Her er pudderfaktoren høy og replikkene smeller friskt.

Premieren er 19. mars.