Nationaltheatret Amfiscenen 8.3.2010
William Golding dramatisert av Nigel Williams: Fluenes herre
Andrea Bræin Hovig, Birgitte Larsen, Ine Jansen, Marika Enstad, Mari Maurstad, Kjersti Botn Sandal, Tone Mostraum, Kjersti Elvik, Marte Magnusdotter Solem, regi: Marit Moum Aune
Vi gikk ut fra Amfiscenen etter å ha sett Fluenes herre med en stor skuffelse i oss. Hvor ble det av uhyggen? Hvor var Goldings skrekkscenario?
Da vi leste boka til Williams Golding for mange år siden ble vi slått av forskrekkelse. Dette var grusomt, opprivende og forferdelig. Aldri før hadde vi fått en slik innføring i de mørkere sider av mennesket enn dette. Vi fikk faktisk en anskueliggjøring av hvordan mobb-mennesket og ikke minst fascismen kan oppstå.
Et fly fylt av skolegutter havarer, sendt vekk av sine foreldre fordi krig truer der ute. Disse guttene er de eneste som overlever. De er havnet på en øde øy. Ganske raskt utvikler de sine egne regler. De veloppdragne kostskole-guttene blir barbarer.
Boka kom ut for snart femti år siden. Golding ble senere belønnet med Nobel-prisen, hovedsakelig for denne boka. Forfatteren skildrer de unge guttene i lys av en krig som ikke lå altfor langt tilbake i tid. I tillegg ligger en truende atomskygge over menneskeheten.
Når de kommer til denne øde øya fullt av ‘fisk og frukt’ jubler de først fordi det ikke er noen voksne her som kan fastsette regler. Men deres gutteaktige sinn tar ganske raskt uhyggelige retninger og oppholdet blir til slutt et mareritt.
Jeg synes at teateroppsetningen savner det stinget som originalromanen har. Tross mange fine prestasjoner, jeg tenker i første rekke på Ine Jansen og Andrea Bræin Hovig, tar det ikke skikkelig av. Det blir skrikete masing i stedet for diabolsk uhygge.
