I saumane

Vi trenger en Kjartan Fløgstad. En som undersøker, stiller kritiske spørsmål, påpeker ting vi ikke liker å pirke bort i, rokker ved våre selvfølgeligheter, snur ting opp-ned, i det hele tatt.

Denne essay-samlingen er tettskrevet systemkritikk, dvs, kritikk av våre egne forutinntatte og ‘vedtatte’ såkalte sannheter. Vi skal rystes i mange av våre grunnleggende oppfatninger. Verden er kanskje ikke slik vi håper den skal være, eller slik vi har slått fast den skulle være de siste to hundre år.

Kjartan Fløgstad: Etter i saumane, Gyldendal 2016, 315 s.

Av denne grunn finner jeg denne boka viktig.

Men jeg kan likevel ikke dy meg for å feste meg ved at Kjartan Fløgstad enkelte ganger kan bli vel for mye kulturradikali den forstand at det kanske ikke alltid er den rette presisjon i det han skal fram til, at det lett blir fraser. Du kan ane an viss hovenhet og en viss ovenfra-nedad holdning i noen av formuleringene.

Jeg opplevde dette når jeg begynte å lese. De første siden handler om musikk og komponister, og dette vet jeg endel om. Her fikk jeg alle taggene rett ut. Riktignok sier ikke Fløgstad rett ut at Richard Strauss og Geirr Tveitt var nazister men han lar dem inngå i en kontekst som om de var det. Hvilket de ikke var. Men at de kortere tid lot seg stille til disposisjon for nazistiske makthavere både her hjemme og i Tyskland er ikke til å stikke under en stol, selv om det bare kunne dreie seg om kortere tid og at deres senere gjerninger og meninger på lang vei rydder opp i dette.

Men dette fratar på ingen måte hvor verdifull denne boka er. Vi trenger Kjartan Fløgstad. Vi trenger en som har evner til å se på tvers og rive opp ubehagelige sannheter!

Du oppdager når du leser disse skriftstykkene at det er mye vi har tatt opp i oss som vedtatte sannheter, som rett og slett viser seg å kanskje stå for det motsatte!

Det er bra å rive og røske opp litt av og til.