I-tunes til Europa

Den amerikanske musikktjenesten Itunes har nå landet i Europa. Fra i går var tjenesten tilgjengelig i Storbritannia, Frankrike og Tyskland. Fra 1.oktober vil det øvrige “EU”, deriblandt Norge, være omfattet av denne tjenesten.
Itunes har vært en enorm suksess i USA. Den har revolusjonert hele musikkverdenen. Man regner med at 85 millioner sanger er blitt lastet ned med denne tjenesten og dette innebærer 85% av det legale markedet for slike tjenester.

Prinsippet bak Itunes er at sangene lastes ned over nettet. Man betaler en sum (belaster kredittkortet) på litt under ti norske kroner (under en euro) for hver sang eller godt under hundrelappen for hvert album. Samtidig kan en få anledning til å prøvelytte ca. 30 sekunder av hver ønskete låt.

Dette systemet innebærer ikke bare at platebransjens store mareritt, synkende salg som følge av ulovlig deling av musikkfiler over nettet, nå kan se en løsning. Behovet for piratkopiering vil synke drastisk når det viser seg at man kan få samme musikken til en rimelig penge på lovlig vis og ikke minst til full kvalitet. Selvfølgelig vil salget av fysiske CD’er gå ned for platebransjens vanvittige priser reduseres til noe som er overkommelig og rimelig for enhver. Men samtidig vil salget av de samme låtene og CD-innspillingene stige til atskillig større høyder enn før, for musikken vil folk ha.

Ikke alle har helt forstått dette fullt ut. Selv om eksempelvis et konsern som EMI nå har blitt et av Itunes’ varmeste forsvarere har de i begynnelsen vært svært skeptiske til slike ‘nymotens’ ting og har bare for inntil et halvt år siden gjort virkelig graverende ting for å hindre musikkutbredelse over nettet.

Her hjemme vil vi sikkert i begynnelsen møte liknende vanskeligheter fra bransjefolk og vaktmestre som nærmest fra steinalderens synspunkt skal vokte verden mot alt det nye og farlige.

Men andre skjær i sjøen har vist seg. Foreløpig vil eksempelvis Beatles-katalogen omfattes av Itunes i Storbritannia. Det som er igjen av deres plateselskap Apple har ikke kommet overens med Itunes-produsenten Apple om vilkårene. De mener en treårs-kontrakt er altfor langt tidsrom i en tid som dette hvor ting skjer hele tiden. Mye rett kan de ha i dette.

Med seg har de uavhengige plateselskap som har ca. 25% av markedet i Storbritannia. Det er også disse merkene som står for brorparten av den ‘lokale’ musikken. De store er alt inne for de har sett hvilken framtid som ligger i dette produktet og ikke minst den fortjeneste de får på dette i USA.

Kulturspeilet har fulgt Itunes i USA med våkne øyne. Vi har hver uke laget en oversikt over de mest solgte klassiske ‘låtene’ og albumene fra de offisielle Ituneslistene (trykk her).

Paralellt med Itunes har Apple også lansert Ipod-spilleren, en lommedisco med en harddisc på opptil 40 Gb som kan inneholde et privatbibliotek på inntil tre ukes kontinuerlig spilletid. Denne digitale spilleren kan forvise såvel både den bærbare CD-spilleren og walk-man’en til Teknisk Museum.

Apple (dataselskapet) har satt musikkbransjen opp-ned med sitt tiltak. Steve Jobs, dets sjef, sier i beste 68-ånd at han er mindre interessert i fortjeneste enn ‘god kharma’. Det viktigste er kjærlighet til musikken.

For Apple tjener foreløpig ikke noen eventyrlig Bill Gates -fortjeneste på sitt produkt. Det de tjener penger på er nå som før, Apple-maskinene, datamaskiner av en type verden ikke har sett maken til. Fullt utstyrt med Itunes og dobbelt så raske og mer pålitelige enn noen annen datamaskin på markedet. Sier NASA, USAs romfartssenter som i likhet med luftfarten har begynt å bruke de Unix-baserte MacIntosh-maskinene.