Den svenske teater- og filmmannen Ingmar Bergman er død (30. juli 2007 på Fårö), 89 år gammel.
Med dette er en epoke i svensk teater forbi og den internasjonale filmverdenen har tapt en av sine aller mest lysende personligheter. Det er ingen tvil om at han var den fremste filmskaperen i Norden noensinne. Hans betydning for svensk teater – i særdeleshet Dramaten i Stockholm – har vært av uendelig stor betydning. I mange år var han sjef for Sveriges hovedscene mens hans ånd svevde over Dramaten i uvanlig grad.
Han var udiskutabelt kvalitetssøkende på kunstens vegne og tålte ingen kompromisser. For ham var det kunstneriske resultatet det eneste som betydde noe og han kunne sette svært høye krav.

Pernilla August och Jan Malmsj
Fra hans besøk ved Nationaltheatret i Oslo på slutten av 60-tallet går det ennå historier om hans kompromissløse framferd. Han krevde og fikk satt opp en frontalbro for lyskastere som ennå står der – Bergmann-broa. Denne lysbroa har betydd nesten alt for å gjøre om denne scenen til et moderne teater og få det til å møte tidens nye krav.
Det går også nesten ville historier om hans temperament under prøvene. Han kunne stoppe prøver hvis folk gikk i dørene inn til salen, eller hvis uvedkommende oppholdt seg der. Historien om hans raseri overfor Oslo Sporveier er nok sannsynligvis vokst til mer enn en mild overdrivelse med årene. Men slik den i dag fortelles ble han så forbannet på trikkestøyen fra Stortingsgata under prøvene at han forlangte at trikken ble stanset de fire timene hver dag han hadde sceneprøve!
Ingmar Bergman banet veien for det nye og moderne teatret under sitt opphold i Oslo. Det var Arild Brinchmann som fulgte dette opp i sitt virke som Nationaltheatrets sjef fra slutten av 60-tallet og utover på 70-tallet.
Hans filmer fikk stor internasjonal betydning. Mange av dem er gått inn i historien som noen av de fremste som noensinne er laget. Mange av dem er tungt lastet med symboler. Blant disse er Det syvende seglet og Tystnaden. Men han laget også andre typer filmer som eksempelvis Sommernattens leende. Hans film Fanny og Alexander oppnådde hele tre Oscar i 1982. Jomfrukilden i 1961 og Som i et speil fra 1962 vant også Oscar som beste utenlandske film.
Den siste teateroppsetningen på Dramaten hvor han var ansvarlig for regien var Gengangere som hadde premiere i februar 2002. Forestillingen besøkte Ibsen-festivalen i Oslo samme år.