Han er en institusjon i seg selv. Jan Erik Vold har i mange tiår vært en toneangivende skikkelse i vårt litterære miljø. Ikke bare som dikter, men også for sin mangfoldighet, jazz-sangene hans og CD-utgivelsene, politisk krasse kommentarer, antologier og oversettelser. Ikke minst hvordan han bruker det skrevne ord til bitende kommentarer over styre og stell.
Du stusser først over størrelsen på denne boka. Tykk, tung og over seks hundre sider. Ingen episk roman men en samling artikler fra dikterens side de seneste årene, publiserte som upubliserte. Mest opptatt er han av sin samtids lyrikk og han gir en rekke navn en bred presentasjon, det være seg fra foredrag holdt i radio eller artikler i presse og fagblad. Eller ting han ikke har publisert tidligere.
Jan Erik Vold: Kánon/Kannon/Kanón – En krønike om litterær kvalitet Gyldendal 2016, 624 s.
Når du begynner å lese dette plager ikke tykkelsen på boka deg noe særlig. Vi får heller si, tvert imot! Vi skulle gjerne hatt mer. For dette er Jan Erik Vold på sitt beste, dvs. mest sprelske. Innimellom gyver han av gårde i betraktninger og fyndige ord om samfunn og politikk hvor du kjenner igjen den gamle refseren. Det er også mye kjærlighet til Oslo som driver ham, Oslo-tonen er han svak for, Bislet og tanta til Beate blir ikke borte i disse tekstene.
Det varmer om hjertet å lese denne boka. Den er så mangfoldig og spenner så vidt. Her opplever du Harald Heide Steen, også en ordgjøgler, bli gjengitt med noen av sine beste tekster samt kommentarer til hvilken eminent ordkunstner han var. Jan Erik Vold gjør et poeng ut av at han selv, Harald Heide Steen og Sverre Udnæs – også fyldig presentert – er vokst opp i samme nabolag nær St. Hanshaugen, men gikk på forskjellige skoler.
Jan Erik Vold er opptatt av Oslo-tonen, det han finner av lokal dialekt og lokale skikker. Han trekker fram den nærmest ukjente Nicolette, Karen Sofie Hansen, som var en populær tekstforfatter i mellomkrigstiden men som ikke ville stå fram som person. På revyscenene framførte de kjente artistene visene hennes til stor jubel.
Gjennom årene har han engasjert seg sterkt for blandt annet bevaring av det gamle Bislet, Holmenkollbakken, bytrikken og annet. Han er sterkt inspirert av amerikansk beat-poesi.
Jan Erik Vold har stått i fremste rekke av våre lyrikere de siste tiårene. Han har også medvirket på en rekke jazz-plater gjennom tidene, blandt annet med Chet Baker der han smelter sammen jazz og dikt. Han står bak en rekke CD-utgivelser med tekster det er snert i. Bokutgivelsene hans er svært mange, foruten diktsamlinger, essays-samlinger, biografier, gjendiktninger og antologier. Samt CD-plater. I sin tid tilhørte han Profil-kretsen.
Det er ingen annen enn Jan Erik Vold som kan skrive en bok som dette, så full av fanteri, spark i alle retninger og ikke minst av kjærlighet til den byen han er vokst opp i. Joda, han er seg selv og sparer ikke på kruttet hver gang han får anledning til å gi de rike og mektige et spark bak.
Vi vil ikke si at dette er sommerlektyre, snarere, dette er sommerens lektyre. Det er boka du ikke kommer utenom uansett årstid. Det er frodig, morsomt og ikke minst lærerikt der han ydmykt trekker fram det ene navnet etter det andre.
Det beste av alt: etter å ha vært gjennom seks hundre sider med lovprising og utdrag fra diktets verden blir du glad i å lese lyrikk igjen!
