Black Box 6.10.2000 Ultima-festivalen – Knut Vaage: Nokon kjem til å komme (tekst: Jon Fosse) – urframføring, Ole Hermod Henriksen (Han), Siri Torjesen (Hun), Nils Harald Sødal (Mannen); BIT 20 Ensemble, dir.: Ingar Bergby regi: Michael McCarthy

Det måtte komme. En dramatiker som Jon Fosse er så mye i skuddet for tiden at noen uunngåelig måtte la seg friste til å lage opera over hans tekster. Denne enakteren skal senere i høst spilles på Den Nationale Scene i Bergen og er et resultat av et samarbeid med Opera Vest.
Musikalsk kommer Knut Vaage fra oppgaven med æren i behold. Vi lar oss fascinere av mange av partiene i dette en times verket.

Verre er det å kombinere Jon Fosses tekst med musikkdramatikk. Hos Jon Fosse skjer det ikke mye på det ytre planet. Hans tekster består av stemninger og ting som ikke sies, bare anes. I teaterstykket som ligger til grunn for denne enakteren møter vi den nesten prototypiske Fosse: to mennesker som søker ensomheten med hverandre i en fjord et sted og den tredje mannen som oppleves som en trussel, en innflytter, men som likevel fascinerer og tiltrekker.
Å få fram dette i et musikkdramatisk verk virker nesten som en umulighet. Ser man operaen uten å ha for mye ballast av Jon Fosses dramatikk på forhånd, gir det et selsomt inntrykk. Vi er ikke sikre på om komponisten har valgt seg rett libretto til sin musikk, og mistanken om at dette er et resultat av den internasjonale ‘Jon-Fosse-bølgen’ for tiden blir hengende ved.

Derimot er det klart at de som kjenner sin Jon Fosse ut og inn og er vel fortrolig med hans temaer og stadig gjentatte typetegninger, kan denne enakteren gi en berikende opplevelse.
Vi gir full honnør til de medvirkende, særlig Siri Torjesen og BIT-ensemblet som ble ledet av Ingar Bergby. Også Nils Harald Sødal og Ole Hermod Henriksen fortjener blomster for sin framføring.
For Siri Torjesen er dette en rolle som nesten sitter som et skudd. Den dramatiske legningen i hennes sopran kommer godt til rette i etn rolle som dette.
Knut Vaage kan trygt gå videre på den veien han har valgt. Med mer fokusering på libretto og riktig tekstgrunnlag kan det resultere i noe virkelig stort en gang. At han har mye inne, fikk vi klart syn for i denne enakteren.