Kulturnyheter

Kafka akrobatikk

Foto: L-P Lorentz
Fotos: L-P Lorentz

Premiere Nationaltheatret 14.1.2012. Kafka: Forvandlingen.
Regi og bearbeidelse: Gisli Örn, Musikk og sangtekster: Nick Cave/Warren Ellis.
Med: Gísli Örn Gardarsson, Ingvar E. Sigurdsson, Gisken Armand, Ine Jansen, Christian Skolmen
.

Det er bare å stille seg i køen og be om billetter umiddelbart. For Kafkas Forvandlingen på Nationaltheatret er en forestilling du ikke kommer utenom, eller for å si det på en annen måte: et teaterbesøk er rett og slett uungåelig, om det så er det siste du gjør.

 

Foto: L-P Lorentz

Forestillingen hviler på tre elementer: Kafkas tekst fra novellen av samme navn, Nick Cave‘s lavmælte og melankolske musikk og Gísli Örn Gardarssons akrobatiske sprang. Sammen er dette rystet til en tankevekkende forestilling som ikke lar deg uberørt.

Foto: L-P LorentzDet er utganspunktet i Kafkas tekst med den lille mann og fremmedgjøringen som med disse grepene gjør dette til en usedvanlig sterk forestilling. Mye av Kafkas tekster kretser rundt samme grunntema. Her forsterkes det til de grader fordi illusjonen gjøres fysisk rett foran øynene våre. Fra å bare være overlatt til øynene som leser og de fantasier som utvikles med dette, ser og opplever vi hele skrekkbildet rett foran oss, hva det innebærer å være en fremmed, et utskudd, noe som familien – og derved samfunnet – ikke vil kjennes ved.

 

Du kan gjerne oppleve denne forestillingen som et innlegg i dagens problemstilling om fremmede kulturer som visstnok ikke ‘passer inn‘ i våre tradisjoner. Men ta da med at Kafka skrev denne teksten i 1915 og var jøde som vokste opp i Øst-Europa og derfor har en tung ballast å henvise til når han snakker om at vi ikke vil kjennes ved det som ikke er likt oss selv. Leieboeren herr Fischers tirade som skinner klart av overmennesket tro på den sterke og forakt for det som er fremmed og anerledes må også sees på i lys av dette, ikke som et innlagt apropos til den senere nazisme.

Foto: L-P Lorentz

Gísli Örn Gardarsson er Oslo-gutt, vokst opp på Rykkin, men dro til fedrenes øy da han ikke kom inn på teaterskolen i Oslo. På Island grunnla han teatergruppen Vesturport og denne forestillingen har de spilt over 100 ganger over hele verden, fra Hong Kong til Los Angeles og Australia. I London skapte de varitabel sensasjon. Det må være rart for Bærums-gutten å komme tilbake til Oslo med en slik forestilling, til den byen som en gang vendte ryggen til ham som scenekunstner, nå som verdenskjent skuespiller med Hollywood-roller og opptredener på Storbritannias mest fornemme teaterscener bak seg.

Gísli Örn Gardarsson har en karriere bak seg som landslagsturner. Det framgår tydelig av denne forestillingen. Han kravler, hopper, vrir seg og sklir syv meter over scenegulvet. Mange ganger henger han opp-ned. Det er akrobatikk på et høyt nivå som utløser spontan applaus i salen.

Foto: L-P Lorentz

Vi likte særlig avslutningen på oppsetningen. Den er lang og fint duset, nesten ribbet for replikker. Den beveger seg som et langt credo, nesten stilisert mot slutten. Et teatergrep utenom det helt vanlige, et mesterlig grep som fikk forestillingen og dens budskap til å synke sterkt og overbevisende i oss.

Vi likte også den lavmæte musikken til Nick Cave og Warren Ellis. Ofte enkel klimpring og korte riff som gjennom sin stille melankoli bidrar til stykkets stemning.

I løpet av en uke har vi sett den omtrent dårligste forestilling vi noengang har opplevd på Nationaltheatret – og vi har opplevd en god del forestillinger, for å si det pent. Og vi har sett noe av det aller beste som vises på norsk scene, eller er vist i norsk teater noengang, som denne forestillingen.

Vi er av dem som absolutt har sterkt ulyst for den særnorske skikk å reise seg til stående applaus ved enhver anledning. Dette vitner ikke bare om stor tissetrang men også om lav selvtillit. Men på denne forestillingen er det for en sjelden gang absolutt på plass.

Dette må du oppleve, det er ingen vei utenom!

Sjekk også

Det lukter øl på byen i dag

 Hålogaland Teater: Når hjertet slår ut med arman – Brel uten filter – en hyllest …

Nye musikalske stjerneskudd slår gnister på Chateau Neuf

Det er et solid stykke musikalhistorie som i disse dager skrives på Majorstuen, i høstskrud. …