Karajan hundre

I dag ville Herbert von Karajan ha fylt hundre år. Det er neppe noen annen dirigent de siste hundre årene som har blitt et slikt ikon som han, selve symbolet på den store dirigenten, dirigentpersonligheten. Han er utvilsomt den mest kjente av alle dirigenter den nyere tid har sett.

Men var han den beste? Det er et helt annet spørsmål og mange vil nok stille seg svært skeptiske og avventende til en slik påstand. Om det i det hele tatt går an å klassifisere dirigenter som i en idrettskonkurranse.

Men der Karajan hadde sin styrke var nettopp å tiltrekke seg interesse og oppmerksomhet og få folk inn i orkestersalene og operahusene bare for å oppleve ham. Han var den første dirigenten som så hvilke muligheter som lå i den nye mediatiden med reklameomtalte festivaler, ikke minst i hjembyen Salzburg, og massepublisering av klassisk musikk først gjennom grammofonplater siden gjennom CD-mediet. Særlig det siste var han mesterlig til å benytte seg av. Gjennom CD-mediet forsøkte han å utvikle lyd og bilde sammen, en revolusjon vi bare ser konturene av i dag og som knapt er startet.

Han ble født i Salzburg i Østerrike. Og det var også hjemme i Østerrike han døde i 1989.

Han sto i spissen for det som i mange tiår er blitt betegnet som verdens fremste symfoniorkester, Berlin-filharmonikerne. Men her er også et ømt punkt, for da han begynte å dirigere dette orkesteret på 1930-tallet var han aktivt medlem av Hitler-Jugend og da han forlot sin post som sjefsdirigent helt på tampen av sin karriere var det på grunn av en bitter feide med orkesteret om ansattelse av en kvinnelig klarinettist, Sabine Meyer. Formelt var han leder for orkesteret fra 1955 til begynnelsen av 1980-tallet.

Han var også i noen år sjefsdirigent for statsoperaen i Wien men valgte å gå av etter intern strid. På denne tiden forsøkte han seg også som operainstruktør uten å oppnå samme suksess som på dirigentpodiet.

Likevel har han gjort noe av de aller fremste innspillingen noengang av Beethovens ni symfonier. Det skjedde på begynnelsen av 60-tallet, siden gjorde han to runder til med innspillinger av disse symfoniene med Berlin-filharmonikerne.

Har er blitt betegnet som en berserk og diktator. Hans dirigentstil var ofte den fjerne og uoppnåelige der han i lange perioder kunne stå praktisk talt ubevegelig på dirigentpodiet og holde øyekontakt med musikerne.

Vi må også ta med at den unge Mariss Janssons begynte sin dirigentkarriere som elev av Herbert von Karajan før han ble sjefsdirigent i Oslo i sin tid.